Kodkodkatt

et lite rovpattedyr i kattefamilien

Kodkodkatt eller kodkod (Leopardus guigna) er et lite kattedyr i gruppen med amerikanske flekkede småkatter (Leopardus). Kodkod er stedegen for Chile og Argentina i Sør-Amerika, og det minste kattedyret i hele Amerika. Arten har, i likhet med de andre artene i ozelotlinjen, kun 18 kromosompar.[2] Det vanligste blant katter er 19 kromosompar.[2]

Kodkodkatt
Sørlig kodkod (L. g. guigna)
Nomenklatur
Leopardus guigna
(Molina, 1782)
Synonymi
Oncifelis guigna,
Felis guigna
Populærnavn
kodkodkatt,
kodkod,
guiña
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieKattedyr
SlektLeopardus
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, temperert skog og buskmark opp til 2 500 moh.
Utbredelse: Chile og Argentina

Arten står oppført som sårbarIUCNs rødliste, men den har ikke blitt vurdert siden 20. april i 2014.[1] Arten er oppført på CITES Appendix II, men lider under tap av habitat og økende fragmentering som følge av hogst, jordbruk og økende beitetrykk fra husdyr.[3]

Taksonomi rediger

 
Nordlig kodkod (L. g. tigrillo)

Kodkod ble opprinnelig inkludert i slekten Felis da den først ble beskrevet, men senere flyttet til slekten Oreailurus. Nyere forskning viser imidlertid at også denne arten tilhører slekten Leopardus.

Biologi rediger

 
Sorte kodkoder skyldes melanisme, her avbildet i nasjonalparken Parque Tepuhueico på øya Chiloé i 2022.

Kodkod er en liten og kompakt katt med korte lemmer og tykk, busket hale. Hanner i nominatformen har en kroppslengde på cirka 42–49 cm (42–56 cm tigrillo), mens hunnen typisk måler cirka 39–45 cm (37,4–51 cm tigrillo). I tillegg måler halen 19,5–25 cm. Vekten ligger på 1,5–3 kg (hann 1,7–3 kg, hunn 1,3–2,1 kg tigrillo), avhengig av kjønn.[3] En nordlig og en sørlig underart anerkjennes, hvorav den sørlige (nominatformen) er fysisk noe mindre i snitt, men klarere i fargene.[3]

Pelsen har en gråbrun eller blekbrun til rødbrun grunnfarge og er dekket av tette sorte prikker (ikke rosetter). Undersiden er blek, men prikket. Sorte individer, noe som skyldes melanisme, forekommer også, noen ganger med mahogany-brune lemmer der markeringene synes godt. Hodet er lite og rundt, med tydelige kinnstriper, øyenbrynmarkeringer og prominente mørke striper under øynene. Ørene er relativt små og ganske runde i formen, med sort bakside med en hvit flekk sentralt plassert. Den buskete halen er ringlet med sorte markeringer.[3]

Kodkodkatten har begrenset utbredelse og arten er ikke særlig tallrik, selv om forskere i samarbeid med IUCN i 2014 estimerte totalbestanden til omkring 5 980–92 092 voksne individer.[1] Populasjonen er imidlertid både fragmentert og synkende.[1] Arten lever i de sørlige Andesfjellene, i det sørlige og sentrale Chile, og i svært begrenset omfang i tilstøtende områder i Argentina. I juli 2022 ble en svart kodkod, en svært sjelden katt fra Patagonia, fanget på kamera for første gang.[4]

Kodkodkatten lever solitært utenom paringstiden og er døgnaktiv, men den sky arten våger seg bare ut i åpent lende i ly av mørket. Arten skyr åpne habitater og trives best i temperert skog og buskmark, typisk i høyder fra havnivået og opp til tregrensen rundt 2 500 moh. Om dagen hviler den i ly av den tette vegetasjonen. Katten er en ypperlig klatrer som lett forserer trær med en stamme som måler en meter i diameter eller mer. Kodkodkatter jakter helst små pattedyr, typisk smågnagere, men også små pungdyr, fugler og reptiler. Hannenes territorium varierer fra 1,1 til 2,5 km², mens hunnenes gjerne er omkring 0,5–0,7 km².

Hunnen går drektig i 72–78 dager og føder typisk 1–3 unger. Levetiden er opp mot 11–14 år i fangenskap.[3]

Inndeling rediger

Inndelingen følger IUCN/SSC Cat Specialist Group.

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Napolitano, C., Gálvez, N., Bennett, M., Acosta-Jamett, G. & Sanderson, J. 2015. Leopardus guigna. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T15311A50657245. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T15311A50657245.en. Accessed on 21 July 2023.
  2. ^ a b Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. Atlas of Mammalian Chromosomes. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21
  3. ^ a b c d e Castelló, José (2020). «Felinae: Ocelot linage». Felids and Hyenas of the World. USA: Princeton University Press. s. 110–111. ISBN 978-0-691-20597-7. 
  4. ^ «Rare species of wild cat caught on camera for the first time». CNN World. 28. juni 2022. Besøkt 21. juli 2023. 

Eksterne lenker rediger