Påtalemyndigheten i Norge
Påtalemyndigheten i Norge er en statlig myndighet som a) leder politiets etterforskning i straffesaker, b) avgjør spørsmålet om en straffeforfølgning skal innstilles eller fortsettes, og c) opptrer som aktor under straffeforfølgning ved domstolene.
Anklagerens rolle er objektiv, og styres av bevisene i saken. Dersom vurderingen av beviser munner ut i at vilkårene for straff ikke er oppfylt, er det påtalemyndighetens plikt å stanse straffeforfølgningen. Forsvarere har ikke noen liknende objektivitetsplikt.
Den sivile påtalemyndighet
redigerDen sivile påtalemyndighet, tidligere Den borgerlige påtalemyndighet[1], er påtalemyndighet i ikke-militære straffesaker og er regulert av straffeprosessloven[2] og påtaleinstruksen.[3]
Norge og Danmark er de eneste vestlige land hvor påtalemyndigheten også er integrert i politidistriktene. Politiadvokatene leder etterforskningen som polititjenestemennene utfører. I Sverige og andre vestlige land er påtalemyndigheten og politiet adskilt som separate etater.
Den sivile påtalemyndighet i Norge er organisert med tre nivåer:
- Riksadvokaten
- Statsadvokatene
- Påtalemyndighetens tjenestemenn i politiet
Den høyere påtalemyndighet brukes som fellesbetegnelse på de to øverste nivåene.
Den høyere påtalemyndighet
redigerDen høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale statsadvokatembeter og et nasjonalt statsadvokatembete.
De regionale statsadvokatembetene er:
- Oslo
- Hedmark og Oppland
- Vestfold, Telemark og Buskerud
- Agder
- Rogaland
- Vestland
- Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane
- Trøndelag
- Nordland
- Troms og Finnmark
I tillegg kommer Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet.
I 2005 hadde Den høyere påtalemyndighet 142 årsverk i faste stillinger, fordelt på 80 årsverk i påtalestillinger og 62 årsverk i administrative stillinger. Pr. 2011 hadde Den høyere påtalemyndighet 159 ansatte.[4]
Påtalemyndigheten i politiet
redigerPolitiadvokatene utgjør hoveddelen av påtalemyndigheten i politiet, leder polititjenestemennenes etterforskning, avgjør spørsmålet om fortsatt straffeforfølgning i enkelte saker, og fører saker for retten som anklagere. Som etterforskningsledere har politiadvokatene det siste ord om hvilke beviser som må søkes avklart og hvilke som ikke har betydning.
Politiadvokatene er direkte underlagt statsadvokatene i enkeltsaker. I rollen som påtalemyndighet er de derfor overordnet politiutdannede tjenestemenn.
Den militære påtalemyndighet
redigerDen militære påtalemyndighet (Generaladvokaten, Krigsadvokatene for Nord-Norge og Krigsadvokatene for Sør-Norge) er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. I krigstid avgjør Generaladvokaten eller førstekrigsadvokatene spørsmålet om tiltale i saker om militære forbrytelser og forseelser når det ikke hører under Kongen i statsråd eller Riksadvokaten.[5]
Den militære påtalemyndighet ble opprettet som egen etat i 1947[6], men har historie tilbake til 1646.[7] Pr. 2011 har Den militære påtalemyndighet 11 ansatte.[8]
Referanser
rediger- ^ Den sivile påtalemyndighets endringshistorie[død lenke]
- ^ Lov om rettergangsmåten i straffesaker kapittel 6
- ^ Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten
- ^ Antall ansatte i Den sivile påtalemyndighet (2011)[død lenke]
- ^ Påtaleinstruksen § 36-3
- ^ Den militære påtalemyndighets endringshistorie
- ^ «Generaladvokatembetets historie». Arkivert fra originalen 3. mai 2012. Besøkt 4. januar 2012.
- ^ Antall ansatte i Den militære påtalemyndighet (2011)[død lenke]