Ouroboros

Ourobouros (gresk Οὐροβόρος «selvfortærer», bokstavelig «halefortærer» eller «halesluker», av gresk ourá, 'hale' og bóros, «fortære») eller uroboros (latin) er et opprinnelig egyptisk-gresk billedsymbol formet som en slange, en bevinget drage eller et krypdyr som biter seg selv i sporden og eter sin egen hale. Dyret danner en sluttet ring, ofte en sirkel, ved å bite seg fast i seg selv. Det er en utbredt figur som representerer «alt-i-alt», eksistensens totalitet, helhet, uendelighet, evighet, kosmos' sykliske vesen, udødelighet, gjenfødsel og den uavbrutte fornyelsen av livet («enden er begynnelsen»).^[1]^[2]

Symbolet er antatt å ha vært inspirert av Melkeveien, da en del oldtidstekster viser til en form for slange av lys som bor i himmelen. Oldtidens egyptere assosierte den med Wadjet, en av sine eldste guddommer, som også var et annet aspekt av Hathor.^[3] I orfisk kosmologi omgir den verdensegget.^[1] Ouruboros forener sirkelens og sjøormens symbolikk, og kan tolkes som det våte elements parallell til Fugl Føniks. I norrøn mytologi finnes verdensslangen Jormundgand som slynger seg om Midgard, Midgardsormen som omfavner hele verden i havets avgrunn ved å bite seg i halen.

Sigurd Hoels romaner bærer ouroboros-merket.^[4]

Tegning på papyrus fra det 21. egyptiske dynastiet som forestiller Horus-barnet på solskiva som hviler på Akhet-løver og er omgitt av en ouroboros
Ouroboros framstilt som drage eller reptil i et gresk manuskript fra 1478, en avskrift av en bysantinsk original om alkymi fra 400-tallet. Fordi uroboros gjenskaper seg selv ved å ete sin egen kropp, blir den et symbol på transformering av materien og dermed på alkymien selv.
«Det finnes ingen religion større enn sannhet», emblem for teosofisk selskap siden 1875, med ouroboros, davidstjerne, hinduistisk hakekors, ankh og om.