Oskar Kokoschka (født 1. mars 1886 i Pöchlarn, Niederösterreich, død 22. februar 1980 i Montreux, Sveits) var en østerriksk maler og poet mest kjent for sine intense ekspresjonistiske portretter og landskaper.

Oskar Kokoschka
Oskar Kokoschka fotografert av Hugo Erfurth i 1919
Født1. mars 1886[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Pöchlarn (Østerrike-Ungarn)[5][6]
Død22. feb. 1980[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (93 år)
Montreux[7][8]
BeskjeftigelseKunstmaler, dramatiker, lyriker, universitetslærer, designer, grafiker, tegner, billedkunstner, illustratør, skribent, kunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität für angewandte Kunst Wien
Partner(e)Olda Kokoschka
Nasjonalitet
6 oppføringer
Østerrike (19781980)[9][10][11]
Cisleithania (18861914)
Pakistan (19141946)
Storbritannia (19461978)[10]
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Tsjekkoslovakia (1935–)[12]
GravlagtCimetière de Clarens[13]
Medlem avRoyal Academy (æresmedlem)
Bayerische Akademie der Schönen Künste
UtmerkelserPour le Mérite for vitenskap og kunst
Erasmusprisen (1960)[14]
Lovis Corinth Prize (1976)
Lichtwark Prize
Signatur
Oskar Kokoschkas signatur

Oskar Kokoschkas fødehus i Pöchlarn, Niederösterreich (august 2006)

Hans tidlige karriere var preget av portretter som han utførte sin egen måte. Disse slo ikke an blant Wiens selebriteter (kjendiser). En av hans lærere i Wien var Gustav Klimt. Kokoscha likte imidlertid ikke jugendstil, og tapte dermed en potensiell kundekrets.

Han deltok som soldat på Østerrikes side i den første verdenskrig, og ble såret. Legene på sykehuset diagnostiserte ham som mentalt ustabil, men han fortsatte å reise rundt i Europa og male landskaper, foruten å inneha et professorat ved kunsthøyskolen i Dresden.

Han hadde en stormfull affære med Alma Mahler fra 1912 av. Etter flere år fant hun at det ble for anstrengende med så mye lidenskap, og brøt ut. Han fortsatte å være forelsket livet ut, og malte sitt mesterstykke Vindens brud (stormen) som en hyllest til henne.

I 1933 kom han på listen over entartete kunst, der etterhvert i alt 583 verk er registrert som beslaglagt.[15] Han søkte så tilflukt i Praha, hvor han startet en eksilkunstnerforening Oskar-Kokoschka-Bund. I 1938 startet tsjekkerne mobilisering i forventning om tysk angrep. Han og vennene flyktet da til England, med støtte av et fond opprettet for å hjelpe ved flukten gjennom Polen og Sverige.

Han ble britisk statsborger i 1946, og tok først tilbake sitt østerrikske borgerskap i 1978. Han var en tur til USA i 1947 før han slo seg ned for godt i Sveits i byen Villenueve.

I 1953 var han og Friedrich Welz sammen om å stifte «Schule des Sehens» som del av det internasjonale sommerakademi for bildende kunst i SalzburgFestung Hohensalzburg.

Oskar Kokoschka deltok i documenta 1 (1955), documenta II (1959), og documenta III år 1964 i Kassel.

Kokoscha og hans samtidige Max Beckmann hadde en del til felles. Begge holdt seg uavhengige av den tyske ekspresjonismen, men regnes i dag som mesterne som fordypet seg i de gamle mesterne for å hente fram sin egen stil. Samtidig holdt individualismen dem ute fra det tyvende århundres modernisme. Begge skrev om behovet for å utvikle det å «se» til en del av kunsten. Kokoscha snakket om dybdepersepsjon (dyp oppfattelse) mens Beckmann var opptatt av det mere mystisk/visjonære. Begge var mestre i innovativ oljemaling forankret i europeiske tradisjonelle teknikker.

Hans siste år ble noe bitre etter at han fant seg redusert til en fotnote i kunsthistorien. [1]. Han var ikke helt alene om å mene at han fortjente en bedre plass, selv om knapt mange vil mene at han var den største.

Hans litterære verker er like sære og interessante som bildene. Hans memoarer A Sea Ringed with Visions er like psykedelisk som bøker skrevet i hallusinogenpåvirkning.

Kokoschka ble i 1955 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Etter hans død, ble der startet en minnepris for billedkunstnere i hans navn.

Videre lesning

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Oskar-Kokoschka, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Oskar Kokoschka», Benezit-ID B00100148[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b SIKART, «Oskar Kokoschka», SIKART ID 4025660[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кокошка Оскар, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.safran-arts.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ artdaily.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.workwithdata.com, besøkt 12. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b SIKART, oppført som Kokoschka, Oskar, SIKART ID 4025660, besøkt 18. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, utgitt 12. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.artmuseum.cz[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.montreux.ch, besøkt 28. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ erasmusprijs.org, besøkt 28. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Beslagslisten:

Eksterne lenker

rediger