Oskar Kokoschka
| Oskar Kokoschka | |||
|---|---|---|---|
_by_Erling_Mandelmann_-_3.jpg) Oskar Kokoschka fotografert av Erling Mandelmann i 1966 | |||
| Født | 1. mars 1886 Pöchlarn | ||
| Død | 22. februar 1980 (93 år) Montreux | ||
| Gravlagt | Vaud | ||
| Partner(e) | Alma Mahler | ||
| Utdannet ved | Universität für angewandte Kunst Wien | ||
| Beskjeftigelse | Maler, dramatiker, lyriker, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Østerrike (1978–1980), Østerrike-Ungarn (1886–1914), Østerrike (1914–1946), Storbritannia (1946–1978), Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) | ||
| Medlem av | Royal Academy, Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Erasmusprisen (1960) | ||
.jpg)
Oskar Kokoschka (født 1. mars 1886 i Pöchlarn, Niederösterreich, død 22. februar 1980 i Montreux, Sveits) var en østerriksk maler og poet mest kjent for sine intense ekspresjonistiske portretter og landskaper.
Hans tidlige karriere var preget av portretter som han utførte sin egen måte. Disse slo ikke an blant Wiens selebriteter (kjendiser). En av hans lærere i Wien var Gustav Klimt. Kokoscha likte imidlertid ikke jugendstil, og tapte dermed en potensiell kundekrets.
Han deltok som soldat på Østerrikes side i den første verdenskrig, og ble såret. Legene på sykehuset diagnostiserte ham som mentalt ustabil, men han fortsatte å reise rundt i Europa og male landskaper, foruten å inneha et professorat ved kunsthøyskolen i Dresden.
Han hadde en stormfull affære med Alma Mahler fra 1912 av. Etter flere år fant hun at det ble for anstrengende med så mye lidenskap, og brøt ut. Han fortsatte å være forelsket livet ut, og malte sitt mesterstykke Vindens brud (stormen) som en hyllest til henne.
I 1933 kom han på listen over entartete kunst, der etterhvert i alt 583 verk er registrert som beslaglagt.[1] Han søkte så tilflukt i Praha, hvor han startet en eksilkunstnerforening Oskar-Kokoschka-Bund. I 1938 startet tsjekkerne mobilisering i forventning om tysk angrep. Han og vennene flyktet da til England, med støtte av et fond opprettet for å hjelpe ved flukten gjennom Polen og Sverige.
Han ble britisk statsborger i 1946, og tok først tilbake sitt østerrikske borgerskap i 1978. Han var en tur til USA i 1947 før han slo seg ned for godt i Sveits i byen Villenueve.
I 1953 var han og Friedrich Welz sammen om å stifte «Schule des Sehens» som del av det internasjonale sommerakademi for bildende kunst i Salzburg på Festung Hohensalzburg.
Oskar Kokoschka deltok i documenta 1 (1955), documenta II (1959), og documenta III år 1964 i Kassel.
Kokoscha og hans samtidige Max Beckmann hadde en del til felles. Begge holdt seg uavhengige av den tyske ekspresjonismen, men regnes i dag som mesterne som fordypet seg i de gamle mesterne for å hente fram sin egen stil. Samtidig holdt individualismen dem ute fra det tyvende århundres modernisme. Begge skrev om behovet for å utvikle det å «se» til en del av kunsten. Kokoscha snakket om dybdepersepsjon (dyp oppfattelse) mens Beckmann var opptatt av det mere mystisk/visjonære. Begge var mestre i innovativ oljemaling forankret i europeiske tradisjonelle teknikker.
Hans siste år ble noe bitre etter at han fant seg redusert til en fotnote i kunsthistorien. [1]. Han var ikke helt alene om å mene at han fortjente en bedre plass, selv om knapt mange vil mene at han var den største.
Hans litterære verker er like sære og interessante som bildene. Hans memoarer A Sea Ringed with Visions er like psykedelisk som bøker skrevet i hallusinogenpåvirkning.
Kokoschka ble i 1955 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Etter hans død, ble der startet en minnepris for billedkunstnere i hans navn.
