Oskar Kokoschka
Oskar Kokoschka (født 1. mars 1886 i Pöchlarn, Niederösterreich, død 22. februar 1980 i Montreux, Sveits) var en østerriksk maler og poet mest kjent for sine intense ekspresjonistiske portretter og landskaper.
| Oskar Kokoschka | |||
|---|---|---|---|
_by_Erling_Mandelmann_-_3.jpg) Oskar Kokoschka fotografert av Erling Mandelmann i 1966 | |||
| Født | 1. mars 1886[1][2][3][4] Pöchlarn[5][6] | ||
| Død | 22. feb. 1980[1][2][3][4] (93 år) Montreux[7][8] | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Utdannet ved | Universität für angewandte Kunst Wien |
||
| Partner(e) | Alma Mahler |
||
| Nasjonalitet | 6 oppføringer
Østerrike (1978–1980), Østerrike-Ungarn (1886–1914), Østerrike (1914–1946), Storbritannia (1946–1978), Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927), Tsjekkoslovakia (1935–)
|
||
| Gravlagt | Vaud |
||
| Medlem av | Royal Academy, Bayerische Akademie der Schönen Künste |
||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Erasmusprisen (1960), Lovis Corinth Prize (1976) |
||
Hans tidlige karriere var preget av portretter som han utførte sin egen måte. Disse slo ikke an blant Wiens selebriteter (kjendiser). En av hans lærere i Wien var Gustav Klimt. Kokoscha likte imidlertid ikke jugendstil, og tapte dermed en potensiell kundekrets.
Han deltok som soldat på Østerrikes side i den første verdenskrig, og ble såret. Legene på sykehuset diagnostiserte ham som mentalt ustabil, men han fortsatte å reise rundt i Europa og male landskaper, foruten å inneha et professorat ved kunsthøyskolen i Dresden.
Han hadde en stormfull affære med Alma Mahler fra 1912 av. Etter flere år fant hun at det ble for anstrengende med så mye lidenskap, og brøt ut. Han fortsatte å være forelsket livet ut, og malte sitt mesterstykke Vindens brud (stormen) som en hyllest til henne.
I 1933 kom han på listen over entartete kunst, der etterhvert i alt 583 verk er registrert som beslaglagt.[12] Han søkte så tilflukt i Praha, hvor han startet en eksilkunstnerforening Oskar-Kokoschka-Bund. I 1938 startet tsjekkerne mobilisering i forventning om tysk angrep. Han og vennene flyktet da til England, med støtte av et fond opprettet for å hjelpe ved flukten gjennom Polen og Sverige.
Han ble britisk statsborger i 1946, og tok først tilbake sitt østerrikske borgerskap i 1978. Han var en tur til USA i 1947 før han slo seg ned for godt i Sveits i byen Villenueve.
I 1953 var han og Friedrich Welz sammen om å stifte «Schule des Sehens» som del av det internasjonale sommerakademi for bildende kunst i Salzburg på Festung Hohensalzburg.
Oskar Kokoschka deltok i documenta 1 (1955), documenta II (1959), og documenta III år 1964 i Kassel.
Kokoscha og hans samtidige Max Beckmann hadde en del til felles. Begge holdt seg uavhengige av den tyske ekspresjonismen, men regnes i dag som mesterne som fordypet seg i de gamle mesterne for å hente fram sin egen stil. Samtidig holdt individualismen dem ute fra det tyvende århundres modernisme. Begge skrev om behovet for å utvikle det å «se» til en del av kunsten. Kokoscha snakket om dybdepersepsjon (dyp oppfattelse) mens Beckmann var opptatt av det mere mystisk/visjonære. Begge var mestre i innovativ oljemaling forankret i europeiske tradisjonelle teknikker.
Hans siste år ble noe bitre etter at han fant seg redusert til en fotnote i kunsthistorien. [1]. Han var ikke helt alene om å mene at han fortjente en bedre plass, selv om knapt mange vil mene at han var den største.
Hans litterære verker er like sære og interessante som bildene. Hans memoarer A Sea Ringed with Visions er like psykedelisk som bøker skrevet i hallusinogenpåvirkning.
Kokoschka ble i 1955 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Etter hans død, ble der startet en minnepris for billedkunstnere i hans navn.
Videre lesningRediger
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Oskar-Kokoschka, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Oskar Kokoschka», Benezit-ID B00100148[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b SIKART, «Oskar Kokoschka», SIKART ID 4025660[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кокошка Оскар, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.safran-arts.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ artdaily.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 6457, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «De macht van muziek», besøkt 5. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Drei Frauen», besøkt 7. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Beslagslisten:
Eksterne lenkerRediger
Wikiquote: Kokoschka, Oskar – sitater
