Gustav Klimt
Gustav Klimt (født 14. juli 1862 i Baumgarten ved Wien i Østerrike, nå i bydelen Penzing, død 6. februar 1918 i samme by) var en østerriksk art nouveau-maler som er kjent for å ha skapt sin egen stilretning, Wiener Secession, med elementer hovedsakelig fra symbolismen og flere andre stilretninger. Klimts hovedmotiv var kvinnekroppen.[13]
| Gustav Klimt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Gustav Klimt 14. juli 1862[1][2][3][4]  Baumgarten[4][5] Wien (Østerrike-Ungarn)[6][7] | ||
| Død | 6. feb. 1918[1][2][3][8] (55 år) Altes AKH[8] Wien (Østerrike-Ungarn)[1][6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, designer, grafiker, tegner, bygningstegner | ||
| Utdannet ved | Universität für angewandte Kunst Wien (1876–1883) | ||
| Partner(e) | Emilie Flöge[9] Serena Lederer Consuela Camilla Huber Maria Zimmermann Maria Učická | ||
| Far | Ernst Klimt | ||
| Mor | Anna Klimt | ||
| Søsken | Ernst Klimt[10] Georg Klimt | ||
| Barn | Gustav Ucicky Otto Zimmermann Gustav Zimmermann | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike Cisleithania | ||
| Gravlagt | Gustav Klimt's grave Hietzinger Friedhof (tema for: Gustav Klimt's grave)[11] | ||
| Medlem av | Wiener Sezession | ||
| Utmerkelser | Villa Romana-prisen (1905) Kaiserpreis (1890)[12] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Gustav Klimt ble født i Baumgarten nær Wien som den andre av syv barn – tre gutter og fire jenter. Gustav Klimt var sønn til gullgravøren Ernst Klimt den eldre (1834–1892) , opprinnelig fra Böhmen, og Anna Rosalia Finster (1836–1915). Fødehuset på nåværende Linzer Straße 247 ble revet i år 1966. Hans brødre Ernst Klimt den yngre (1864–1892) og Georg Klimt (1867–1931) var også kunstnere.
Meningen var at Klimt skulle lære seg farens yrke, men han fikk et stipend som gjorde det mulig for ham å begynne ved Kunstgewerbeschule Wien[14] Wiens kunstfagskole der malere som Ferdinand Laufberger og Michael Rieser var lærere. Der studerte Klimt arkitekturtegning og annet fra 1876 til 1883.
Kunstner rediger
Fra 1883 til 1892 hadde han sammen med broren Ernst og skulptøren og maleren Franz Matsch (1861–1942) et felles ateliér kalt Compagnie.
I 1897 grunnla Klimt foreningen Wiener Secession (Sezessionbevegelsen, Wiener-Sezessionen) sammen med arkitekten Joseph Maria Olbrich. Bevegelsen besto av «utbrytere» fra den konservative kunstnerforeningen Genossenschaft bildender Künstler Wiens (Künstlerhaus). Disse hadde som mål å frigjøre maleriet fra 1800-tallets akademiske tradisjon.[15]
Suksess som maler rediger
Klimts berømte og betydningsfulle «Kysset» (Der Kuss, olje på lerret 1907-1908) er blant de mest sentrale verkene innen jugendstilen. Det henger i Österreichische Galerie Belvedere.
Gustav Klimt er blant de kunstnerne som har oppnådd høyeste salgspris for sine verk. 19. juni 2006 kunne New York Times rapportere at Klimts maleri «Portrett av Adele Bloch-Bauer I» fra 1907 var blitt solgt til kosmetikkmagnaten Ronald Lauder og hans kunstmuseum Neue Gallerie i New York for 135 millioner dollar. Det var dermed det dyreste maleri som til da noensinne var blitt solgt. Prisen var 30 millioner høyere enn den tidligere rekorden som ble satt da Pablo Picassos maleri Garçon à la Pipe (1905) ble solgt for 104 millioner dollar i 2004.
Maleriet «Portrett av Adele Bloch-Bauer» befant seg til våren 2006 på Belvederemuseet i Wien, hvor det ble ansett for å være en sentral del av den naajonale kulturarv. Men en voldgiftsrett avgjorde at bildet tilhørte Adele Bloch-Bauers niese, Maria Altmann, hvis jødiske familie fikk fratart maleriet av nazistene under andre verdenskrig. Salgsprisen på Klimts Portrett av Adele Bloch-Bauer ble imidlertid overtruffet allerede fem måneder etter, da et maleri av Jackson Pollock ble solgt for 140 millioner dollar i november 2006.[16]
Billedgalleri rediger
-
Die Musik (1895) -
Judith mit dem Haupt Holofernes (eller bare Judith I, 1901) viser Judit med Holofernes' hode fra fortellingen i Judits bok i Det gamle testamentet. Original i Österreichische Galerie Belvedere. -
Portrett av Margaret Stonborough-Wittgenstein, søster til filosofen Ludwig Wittgenstein (1905). Original i Neue Pinakothek i München. -
«Livstreet» (Lebensbaum), detalj fra dekorasjonsfrise i Palais Stoclet i Brussel (1905-1909) -
Die drei Lebensalter der Frau (1905). Galleria Nazionale d'Arte Moderna, Roma -
Danaë (1907). Privat samling i Wien -
Der Kuss («Kysset», 1907-1908). Österreichische Galerie Belvedere. -
Hope (1907-1908). Museum of Modern Art -
Mäda Primavesi (1912). Metropolitan Museum of Art, New York -
Weg im Park von Schloß Kammer (1912). Belvedere, Wien -
Mulher sentada/Frau bei der Selbstbefriedigung (1913) -
Die Freundinnen, (1916-17). Ødelagt.
Referanser rediger
- ^ a b c Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gustav-Klimt[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gustav-Klimt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b baptism registry, registration district Parish church Baumgarten, folio(s) 113, data.matricula-online.eu, bind 3, besøkt 25. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vienna History Wiki, Vienna History Wiki ID 11736, besøkt 25. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 44815[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 16954, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Q105359039, folio(s) 22, data.matricula-online.eu, bind 195, besøkt 25. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ GND-ID 118563289[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500030531, utgitt 5. april 2021, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 1293[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.geschichtewiki.wien.gv.at, besøkt 17. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sabarsky, Serge, et al., Gustav Klimt: Drawings, p. 18. Moyer Bell Limited, 1983.
- ^ Sabarsky, Serge, et al. (1983): Gustav Klimt: Drawings, Moyer Bell Limited, s. 7.
- ^ Arnanson, Harvard H. History of Modern Art. Ed. Daniel Wheeler. 3rd ed. Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall, Inc, 1986.
- '^ Pollock work 'earns record price på BBC News, 2. november 2006
Eksterne lenker rediger
- (en) Gustav Klimt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gustav Klimt – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gustav Klimt på Internet Movie Database
- (en) Gustav Klimt på MusicBrainz