Wikipedia

Osama bin Laden

saudisk terrorist
(Omdirigert fra «Osama Bin Laden»)

Osama bin Laden eller Usāmah bin Muhammad bin 'Awad bin Lādin (født 10. mars 1957 i Riyadh i Saudi-Arabia,[12] død 2. mai 2011 i Abbottabad i Pakistan) (Arabisk: أسامة بن محمد بن عود بن لادن) var den fremste lederen for den sunnimuslimske organisasjonen al-Qaida, og på 2000-tallet etterlyst av Interpol og FBI.

Osama bin Laden
أسامة بن محمد بن عود بن لادن
Fødtأسامة بن محمد بن عوض بن لادن
10. mars 1957[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Riyadh[5]
Død2. mai 2011[1][2][6][7]Rediger på Wikidata (54 år)
Osama bin Ladens eiendom i Abbottabad (Abbottabad, Pakistan)
BeskjeftigelseJihadist, sivilingeniør, forretningsdrivende, terrorist Rediger på Wikidata
Embete
  • General Emir of Al-Qaeda (1988–2011) Rediger på Wikidata
Utdannet vedKong Abdulaziz-universitetet (–1979) (studieretning: samfunnsøkonomi)
Kong Abdulaziz-universitetet (–1981) (studieretning: offentlig administrasjon)
Al-Thager Modelskole (1968–1976)
Brummana gymnas (1960-årene)
Thomas Sprigg Wootton High School
EktefelleNajwa bin Laden (1974–2001)
Khairiah Sabar
Osama bin Ladens femte kone
Siham Sabar (1987–2011)[8]
FarMohammed bin Awad bin Laden
MorHamida al-Attas
SøskenSalim bin Laden
Tarek bin Laden
Bakr bin Laden
Yeslam bin Ladin
Barn
7 oppføringer
Saad bin Laden
Omar bin Laden
Hamza bin Laden
Abdallah bin Laden
Khalid bin Laden
Miriam bin Laden
Sumaiya bin Laden
NasjonalitetSaudi-Arabia (1957–1990) (avslutningsårsak: denaturalisering)[9][10]
statsløshet (1990–2011) (avslutningsårsak: død)
GravlagtArabiahavet
Medlem aval-Qaida[11]
Osama bin Laden på Commons

Under bin Ladens lederskap angrep al-Qaida mål i flere land, deriblant Kenya og USA, noe som resulterte i flere tusen dødsfall. Under angrepene ble det benyttet bomber eller kaprede fly som bevisst ble styrtet mot mål på land.

Bin Laden kritiserte muslimske regimer som ikke oppfylte hans krav til rettroenhet, deriblant fødelandet sitt, Saudi-Arabia – blant annet fordi landet hadde (og fortsatt har) tillatt utstasjonering av militære styrker tilhørende USA siden 1990, noe han omtalte som en okkupasjon av hellig jord.

Den 2. mai 2011 (1. mai amerikansk tid) bekreftet USAs president Barack Obama at bin Laden var skutt og drept av amerikanske spesialstyrker i Pakistan tidligere samme dag. Senere har også al-Qaida bekreftet Bin Ladens død.[13]

Familie og utdanning rediger

Navnet transkriberes blant annet som Osama bin Laden på engelsk, Oussama ben Laden på fransk. Andre former er, Bin Ladin eller Binladin.[14]

Osama bin Laden var sønn av forretningsmannen Mohammed bin Awad bin Laden, og han studerte økonomi og forretningsadministrasjon ved kong Abdulaziz-universitetet i Saudi-Arabia. Han var det syttende av de femtito barna til faren. Han deltok på 1980-tallet som geriljasoldat under den afghansk-sovjetiske krigen. Der ledet han Maktab al-Khadamat, som han senere brøt ut av da han etablerte nettverket al-Qaida.

Familien tok i 1994 offentlig avstand fra ham, og seinere tok myndighetene i Saudi-Arabia fra ham statsborgerskapet.[trenger referanse]

I 1974, i en alder av 17, giftet han seg med sin første kone, Najwa Ghanem. Senere giftet han seg med fire andre kvinner og skilte seg fra en av dem. Han var far til minst 24 barn, hvorav hans første kone har født elleve av disse barna, syv gutter og fire jenter.[trenger referanse]

I september 2019 annonserte president Donald Trump at sønnen Hamza bin Laden var drept i et amerikansk angrep.[15] New York Times meldte om dødsfallet i juli 2019.[16]

Krigen i Afghanistan (1979–1989) rediger

Geriljakrigen mot det regimet støttet av Sovjetunionen var en viktig periode i bin Ladens liv og for utvikling av internasjonal militant islamisme. Han ble sjokkert over Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan og begynte å bistå «mujahedin» ved hjelp av families entreprenørfirma, blant annet til å bygge veier og bunkere i tunneler. Sammen med Abdallah Azzam drev han også rekruttering av tusenvis av arabere til kamp mot de sovjetiske okkupantene, og han skaffet millioner av dollar fra velstående arabere til krigen. Sovjetunionens utmarsj i 1989 ble feiret som en seier for den religionsbaserte krigføringen.[17]

De arabiske krigerne ble raskt desillusjonert etter den sovjetiske tilbaketrekningen. Pakistan begynte å utvise krigerne som ikke lenger hadde noe mål. Myndighetene Saudi-Arabia og Egypt trakk tilbake støtten til krigerne fordi de fryktet de hadde skapt en gruppe som kunne true dem selv. Hjemvendte mujahedin fra Algerie dannet kjernen i GIA som bekjempet landets regime.[17]

al-Qaida rediger

 
Osama bin Laden og Ayman al-Zawahiri (til høyre) fotografert i november 2001 i forbindelse med den pakistanske journalisten Hamid Mirs intervju. Hamid Mir var den siste som intervjuet Osama bin Laden og dette intervjuet pågikk under USAs bombing i forbindelse med Operasjon Enduring Freedom.[18][19][20]

Bin Laden kom tilbake til Jidda sent i 1989, reiste på nytt til Pakistan i 1991 og hadde da opprettet forbindelse med sudanske islamister. Situasjonen i både Pakistan og Afghanistan anså han som for usikker, og slo seg i stedet til i Khartoum i desember 1991 – etter invitasjon fra Hassan al-Turabi. Sudan var et velegnet sted å drive opplæring av gerilja, og han drev der organisering og finansiering av utenlandske mujahedin. I 1994 hadde han omkring 5000 mann, og disse arbeidet i bin Ladens byggeprosjekter eller i landbruket samtidig som de fikk militær opplæring. Deretter infiltrerte de Egypt, Libya, Tunisia, Algerie, Marokko og østafrikanske land.[17]

Bin Laden var oppbragt over utplassering av amerikanske styrker i Saudi-Arabia i forbindelse krigen mot Irak etter okkupasjonen av Kuwait 1990–1991. Han mente at bare muslimer kunne beskyttet de hellige moskeer. Bin Laden ble besatt av tanken på å kaste ut amerikanske styrker fra Arabia. Han mente Saudi-regimet var løgnaktig da de påsto de amerikanske nærværet var midlertidig, og beskyldte kongefamilie for å være løgnere og hyklere. I november 1995 ble Saudi-Arabias nasjonalgarde i Riyadh angrepet og i juni 1996 ble den amerikanske forlegningen i Khobar angrepet trolig av al-Qaida. De amerikanske styrkene ble da flyttet til en sikrere base i ørkenen, noe bin Laden regnet som en liten seier. I 1996 begynte å true med å skape en internasjonale konflikt mellom muslimer og USA, inntil da hadde islamister fokusert på å kjempe mot anti-islamistiske regimer i Midtøsten. Sammen med Turabi skaffet en finansiering og omkring 3000 krigere til Muhammed Farah Aidid i Somalia.[17]

I mai 1996 presset landets myndigheter ham ut av Sudan etter drapsforsøket på Mubarak i 1995 og FN-sanksjoner i januar 1996. Bin Laden reiste da på nytt til Afghanistan sammen med flere hundre mujahedin. På den tiden var Taliban i ferd med å konsolidere sin makt i landet. Bin Laden lovpriste Taliban som den eneste rene islamske stat. Han fortsatte å støtte muslimske bevegelser blant annet i Tsjetsjenia, i det vestlige Kina og i Kashmir.[17]

Bin Laden grunnla al-Qaida, en organisasjon som søker å opprette et muslimsk kalifat. Et religiøst syn som kalles salafisme er blant ideologiene som ligger bak – et syn som mener at den muslimske verden skal renses og finne tilbake til sine røtter.[trenger referanse]

Det opprinnelige formålet var å kjempe mot den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan, og de mottok støtte fra Inter-Services Intelligence og senere også fra CIA-etaten.

Angrepet på World Trade Center rediger

Osama bin Laden ledet organisasjonen som tok ansvaret for terrorangrepene i New York og Washington 11. september 2001. Bin Laden påtok seg ansvaret for disse angrepene, hvor 2973 personer døde, i en video publisert 29. oktober 2004 der han sa at det var Israels angrep på Beirut som ga ham idéen: «Mens jeg så på de ødelagte tårnene i Libanon, slo det meg at jeg kunne straffe angriperen ved å ødelegge tårn i Amerika ...»[21] Han ble formelt ikke siktet av FBI for angrepet på Verdenshandel-senteret i New York.[trenger referanse]

I oktober 2004 ble det publisert et 18 minutter langt videoklipp der Osama bin Laden snakket ut om terrorangrepet.

Han ble etterlyst av Interpol og FBI-etaten. USA utlovet en belønning på 27 millioner dollar for opplysninger som eventuelt ville føre til at han kunne bli tatt. Det var antatt at bin Laden holdt seg skjult i Pakistan eller Kina.

Osama bin Ladens retorikk rediger

Han omtalte Okkupasjonen av Al-Haram i 1979 og den blodige frigjøringen som en viktig grunn til at han la Saudi-Arabias regime for hat.[22][23]

I sine taler fremmet Osama bin Laden en hatretorikk mot Vesten basert på konspirasjonsteorien om korstogene.[24][25][26][27][28] I korthet går konspirasjonsteorien ut på at USA og deres allierte fører korstog for å utrydde islam og muslimene.[29]

Oppfordringer til motstand, og trusler rediger

I juli 2007 ble det publisert en video der Osama bin Laden kommenterer den pakistanske hærens erobring av den røde moské i Islamabad og oppfordrer til motstand mot president Pervez Musharraf.[trenger referanse]

I mars 2008 kom det også fram via media at nok et lyd/videoopptak av bin Laden er gjort. Denne gangen advarer al-Qaidas leder Europa, for trykking av Muhammed-karikaturene. Han skal i dette opptaket ha nevnt både paven og EU ellers.[trenger referanse] Ifølge en melding sendt fra nyhetsbyrået Reuters 19. mars er uttalelsene rettet til «de vise ledere» i Europa, og meldingen er formulert slik at det kan se ut som om det er «de vise» som har tatt initiativ til publisering av tegningene.[trenger referanse]

I januar 2009 ble et lydopptak publisert, der Bin Laden oppfordrer den muslimske verden til hellig krig mot Israel. Om opptaket er ekte, er ikke bekreftet.[trenger referanse] Beskjeden som fremkom var følgende: «- Muslimske nasjoner. Vi er i stand til å slå sionistene med våre evner og skjulte styrke, til tross for at vi ikke har støtte fra arabiske ledere. Er dere ikke er overbevist nok til å slåss, må dere slippe frem de som er overbevist».[trenger referanse]

Død og begravelse rediger

 
Osama bin Ladens bosted i Abbottabad, der han ble oppsporet og drept. Foto fra 2011

Utdypende artikkel: Osama bin Ladens død

Den 1. mai 2011, amerikansk tid (GMT-5), bekreftet USAs president Barack Obama at bin Laden var skutt i hodet og drept av amerikanske spesialstyrker i Pakistan. Blant andre personer som ble drept, var en av hans sønner og en kvinne.[30] Bin Laden befant seg på en bevoktet eiendom (omgitt av murvegger) lokalisert på 34°10′10″N 73°14′33″Ø, ca. 100 km nord for den pakistanske hovedstaden Islamabad.[31] Hans identitet skal ha blitt bekreftet ved ansiktsgjenkjenning og DNA-testing.[32]

Han ble begravet til sjøs, under en seremoni fra hangarskipet «Carl Vinson» tilhørende USA.[33][34][35] Begravelsen ble utført i «strengt samsvar med islamske forskrifter og religiøs praksis» ifølge en av rådgiverne (J.Brennan) til USAs president.[34]

Reaksjoner rediger

Fire dager etter dødsfallet la al-Qaida ut en melding på sine nettsider hvor de bekrefter drapet på Osama bin Laden og kaller han en martyr. Her forteller de også at de vil hevne seg på USA og deres allierte.[13]

Annet rediger

Bin Laden ble vurdert kåret til «årets mann» av tidsskriftet Time etter terrorangrepet i USA i 2001, noe som vakte kritikk i USA. Begrunnelsen fra Times side var primært at bin Laden var personen som hadde hatt størst påvirkning på verdenshistorien, slik Khomeini (1979), Adolf Hitler (1938) og Josef Stalin (1939) hadde hatt da de ble kåret. Time valgte likevel New York-ordfører Rudy Giuliani som årets mann.

Spekulasjoner før 2011 rediger

Siden desember 2001 har flere personer trodd at bin Laden allerede var død, påfulgt av nye lydopptak eller videoer der han kommenterer aktuelle hendelser.[trenger referanse]

Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto sa at Osama bin Laden var drept i områdene ved den pakistansk-afghanske grensen, i et avis-intervju.[trenger referanse]

Den franske avisen L'Est républicain trykket 22. september 2006 en rapport som sa at den saudiarabiske etterretningstjenesten nå var overbevist om at al-Qaidas leder Osama bin Laden var død. Dødsårsaken skulle visstnok være av tyfoidfeber. I ettertid avkreftet flere, blant annet Frankrikes tidligere utenriksminister Philippe Douste-Blazy, USAs utenriksminister Condoleezza Rice og representanter fra Saudi-Arabia at det fantes slike beviser.[trenger referanse]

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Osama Bin Laden, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Wanted Terrorist – Usama Bin Laden», arkiveringsdato 7. april 2019, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.smh.com.au[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022834, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Roglo, Roglo person ID p=oussama;n=ben+laden, oppført som Oussama Ben Laden[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Growing Up bin Laden, side(r) 293, books.google.dk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ irp.fas.org, besøkt 28. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Wanted: Usama Bin Laden». Interpol. Arkivert fra originalen 3. mars 2008. Besøkt 14. juni 2007. 
  13. ^ a b Birthe Steen Hansen (6. mai 2011). «Al-Qaida bekrefter at Osama bin Laden er død». TV 2 Nyhetene. Besøkt 6. mai 2011. 
  14. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. mai 2011. Besøkt 4. mai 2011. 
  15. ^ CNN, Sarah Westwood, Evan Perez and Ryan Browne (14. september 2019). «Trump confirms Osama bin Laden's son Hamza killed in US counterterrorism operation». CNN. Besøkt 18. september 2019. «President Donald Trump in a statement on Saturday said late al Qaeda leader Osama bin Laden's son Hamza bin Laden had been "killed in a United States counterterrorism operation in the Afghanistan/Pakistan region."» 
  16. ^ «Son of Qaeda Founder Is Dead». New York Times. 31. juli 2019. «The United States had a role in the operation that killed Hamza bin Laden, officials said. But other details, including where he died, remained unknown. Osama bin Laden’s son Hamza bin Laden, who was viewed as an eventual heir to the leadership of Al Qaeda and had repeatedly threatened to attack the United States, is dead, according to two American officials.» 
  17. ^ a b c d e Lesch, Ann M. (2002). «Osama bin Laden: Embedded in the Middle East crisis». Middle East Policy (vol IX, no 2): 82–91. 
  18. ^ Mir, Hamid (10. september 2021). «Opinion | I met Osama bin Laden three times. I’m sorry to say his story isn’t over.». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 19. oktober 2022. 
  19. ^ «Opinion | The time I met the brains of al-Qaeda». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 19. oktober 2022. 
  20. ^ «Bin Laden taunts the West: 'I'm ready to die'». the Guardian (engelsk). 11. november 2001. Besøkt 19. oktober 2022. «Smuggled to a mountain lair, a Pakistani journalist met the world's most wanted man. ... It was his first face-to-face interview since the attacks on New York and Washington. And although he 'was in high spirits' and 'laughed readily', there was no mistaking the frightening harshness of his message.» 
  21. ^ Osama bin Laden: Budskap til Verden. Osama Bin Ladens brev og taler. Oslo 2007, ISP Forlag. Side 351
  22. ^ «How Mecca Uprising Helped Give Birth to al Qaeda». Wall Street Journal. 18. september 2007. ISSN 0099-9660. Besøkt 28. januar 2017. 
  23. ^ Burke, Jason (28. oktober 2001). «The making of the world's most wanted man: Part 1». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 11. februar 2017. 
  24. ^ Nilsen, Anne Birgitta (2014). «8». Hatprat. Cappelen Damm Akademisk. 
  25. ^ Anne Birgitta Nilsen. «Hatprat som motiverer til ekstremisme». Aftenposten. 
  26. ^ Anne Birgitta Nilsen. «Osama bin Ladens retorikk». Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. 
  27. ^ Anne Birgitta Nilsen (2013). «Den visuelle Osama bin Laden». Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 6. oktober 2014. 
  28. ^ Anne Birgitta Nilsen (2012). «Osama bin Laden – demonen og helten». Universitetsforlaget. Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 6. oktober 2014. 
  29. ^ Anne Birgitta Nilsen (03.03.2014). «Hatretorikk: Den intolerante språkbruken». 
  30. ^ Halldor Hustadnes, «Osama bin Ladens kone ikke drept likevel», Dagbladet.no (DB Medialab AS, 3.5.2011): http://www.dagbladet.no/2011/05/03/nyheter/utenriks/politikk/drap/barack_obama/16396066/
  31. ^ «How U.S. forces killed Osama bin Laden» (engelsk). CNN. 02.05.2011. Besøkt 02.05.2011. 
  32. ^ Snorre Schjønberg (2. mai 2011). «DNA-prøven bekrefter at det var bin Laden». Dagbladet. Besøkt 2. mai 2011. 
  33. ^ China: Bin Laden burial ship applies to visit HK
  34. ^ a b «Osama bin Laden is dead, Obama says» (engelsk). CNN. 2. mai 2011. Besøkt 2. mai 2011. 
  35. ^ Røst, Espen (2. mai 2011). «– Bin Ladens kropp ble vasket, kledd i et hvitt klede og senket i Det arabiske hav». Dagbladet. Arkivert fra originalen 30. mai 2011. «Seremonien startet litt etter klokken 06, norsk tid, og varte i om lag femti minutter før liket av terrorlederen ble senket i havet utenfor kysten av Pakistan klokka 07 i morges.» 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Osama_bin_Laden&oldid=24373001»