Bombingen av Khobar Towers

Bombingen av Khobar Towers var en terroraksjon som fant sted i byen Khobar i Saudi-Arabia i 1996.

En bygning som ble hardt skadet i angrepet
Krateret som bomben skapte

19 amerikanske soldater og en saudiarabisk sivilperson ble drept i angrepet. I tillegg ble 372 personer såret. Terroraksjonen ble utført den 25. juni 1996 ved at en bombe ble plassert i en tankbil. Amerikanske myndigheter mener saudiske militante sto bak bomben.[1] Mistanker har også blitt rettet mot al-Qaida.[1]

BakgrunnRediger

Angriperne ble rapportert å ha smuglet eksplosiver inn i Saudi-Arabia fra Libanon. I løpet av en to ukers periode gjorde terroristene eksplosivene om til en lastebil-bombe. Eksplosjonen skadet eller ødela seks høyhus-leiligheter i nærheten av Khobar Towers. Et veldig stort krater, 26 meter bredt og cirka 11 meter dypt, ble liggende der lastebilen hadde stått. I løpet av få timer etter eksplosjonen begynte krateret å fylles med saltvann fra Persiabukta. Etter eksplosjonen ble en gruppe bestående av Central Intelligence Agency og Federal Bureau of Investigation samt Diplomatic Security Service (DSS) og Air Force Office of Special Investigations (AFOSI) sendt for å vurdere risikoen til andre amerikanske interesser i Saudi-Arabia. Etter bombingen av «Khobar Towers» kom det amerikanske militære og etterretningssamfunnet under kraftig kritikk på grunn av deres manglende forberedelse og framsyn for det som ble ansett som en etterretningssvikt. CIA ble beskyldt for å kraftig feilvurdere evnene og mulighetene til saudiske militante ekstremister.

Som et resultat av terror-angrepet ble amerikanske og koalisjonens militære operasjoner ved Khobar Towers og Dhahran flyttet til Prince Sultan Air Base, en avsidesliggende og svært sikker Royal Saudi Air Force-installasjon i nærheten av Al-Kharj i det mer sentrale Saudi-Arabia. Den tre år lange etterforskningen førte til at FBI konkluderte med at Iran også var involvert i angrepet. Men på dette tidspunktet håpet Bill Clinton og hans administrasjon å åpne en ny dialog med Irans mer reform-villige president Muhammed Khatami. En slik dialog ville vært umulig etter å ha anklaget iranere for å støtte terror-aksjoner mot amerikanske mål.

ReferanserRediger