Olaf Amundsen
Olaf Amundsen (født 1876 i Tromsø, død 1939) var en norsk jurist og politiker.[3]
Olaf Amundsen | |||
---|---|---|---|
Født | 13. mai 1876[1][2] Tromsø | ||
Død | 12. des. 1939[1] (63 år) Norge | ||
Beskjeftigelse | Jurist, politiker | ||
Embete |
| ||
Søsken | Fredrik Paasche | ||
Parti | Frisinnede Venstre Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Amundsen tok juridisk embetseksamen i Oslo i 1898. Han arbeidet som fullmektig hos sorenskriveren i Salten, senere hos byfogden i Bodø. Han ble høyesterettsadvokat i 1904. Han var sorenskriver i Fosen fra 1918 til 1922, og deretter fra 1922 til 1939 fylkesmann i Nordland. [3]
Han var medlem av Bodø bystyre fra 1908 en kort periode før han flyttet til Bodin.[3]
Fra 1910 til 1912 var han innvalgt på Stortinget for Frisinnede Venstre (fellesliste med Høyre), og deretter fra 1913 til 1918 for Venstre, alle tre periodene fra Søndre Salten krets. Han var medlem og nestformann i sosialkomiteen (1910–12), medlem av jernbanekomiteen (1913–16) og formann i skog- og vassdragskomiteen (1917–18). Amundsen fikk avgjørende innflytelse på vassdragslovens utforming i 1911. Han skrev kommentarutgaver til konsesjonsloven og til vassdragsloven.[3]
Fra juni 1921 til august 1922 var han justisminister i Otto Albert Blehrs andre regjering (Venstre).[3]
Han var sønn av sogneprest Olaf Kristian Amundsen[3] og bror av litteraturhistorikeren Fredrik Paasche.
Referanser
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Olaf Amundsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Olaf Amundsen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør