Nyssa

planteslekt
Nyssa
Nyssa sylvatica om høsten
Nyssa sylvatica om høsten
Vitenskapelig(e)
navn
:
Nyssa
L.
Norsk(e) navn:
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: kornellordenen
Familie: sumptrefamilien
Antall arter: 8
Habitat:
Utbredelse: Sør- og Øst-Asia, østlige Nord-Amerika, Mellom-Amerika
Arter:

se egen seksjon

Nyssa er ei slekt i sumptrefamilien.

Frukt hos Nyssa ogeche

Artene er eviggrønne eller løvfellende trær og busker. Bladene sitter spredt og er ofte samlet ytterst på greinene. Rene hann- og hunnblomster er vanligst, men noen trær har også tvekjønnede blomster. I praksis er trærne sannsynligvis særbu. Frukten er en steinfrukt.[1][2]

Nyssa har en disjunkt utbredelse i Sør- og Øst-Asia, østlige Nord-Amerika og Mellom-Amerika.

Slekta hadde tidligere en større utbredelse på den nordlige halvkule, men kjøligere og tørrere klima har ført til at utbredelsen er blitt redusert. I miocen vokste Nyssa i sumpskoger i Mellom-Europa dominert av Taxodium og Glyptostrobus. Andre vanlige trær og busker var or, Myrica, Salix, kulebusk, ask og Magnolia.[3]

I Italia vokste Nyssa for 1,9–1,8 millioner år siden sammen med hestekastanje, hickory, kastanje, vingevalnøtt, bøk, Eucommia, ambratre og tulipantre. I Spania vokste Nyssa fram til tidlig pleistocen for 1,2 millioner år siden (isotoptrinn 36).[4][5]

ArterRediger

Flora of China angir totalt 12 arter i slekta og 7 arter i Kina, men en fylogenetisk studie fra 2012 reduserer antall kinesiske arter til 3. Antall arter i det nordamerikanske N. sylvatica-komplekset oppgis til én, to eller tre i ulike kilder, men genetiske anlyser viser at det er to arter, N. biflora og N. sylvatica. Dette gir totalt 8 arter i slekta med følgende utbredelse:[6][7][8]

ReferanserRediger

  1. ^ «Nyssa». Flora of North America. Besøkt 8. januar 2019. 
  2. ^ «Nyssa». Flora of China. Besøkt 8. januar 2019. 
  3. ^ J. Kovar-Eder (2003). «Vegetation dynamics in Europe during the Neogene» (PDF). Deinsea. 10: 373–392. ISSN 0923-9308. 
  4. ^ J.M. Postigo, F. Gómez Manzaneque og C. Morla (2008). «Survival and long-term maintenance of tertiary trees in the Iberian Peninsula during the Pleistocene: first record of Aesculus L. (Hippocastanaceae) in Spain». Vegetation History and Archaeobotany. 17: 351–364. ISSN 1617-6278. 
  5. ^ J.M. Postigo Mijarra m.fl. (2009). «Floristic changes in the Iberian Peninsula and Balearic Islands (south-west Europe) during the Cenozoic». Journal of Biogeography. 36 (11): 2025–2043. ISSN 1365-2699. doi:10.1111/j.1365-2699.2009.02142.x. 
  6. ^ N. Wang m.fl. (2012). «Phylogeny and a revised classification of the Chinese species of Nyssa (Nyssaceae) based on morphological and molecular data». Taxon. 61 (2): 344–354. ISSN 0040-0262. JSTOR 23210526. 
  7. ^ J. Wen og T.F. Stuessy (1993). «The phylogeny and biogeography of Nyssa (Cornaceae)». Systematic Botany. 18 (1): 68–79. ISSN 1548-2324. JSTOR 2419789. doi:10.2307/2419789. 
  8. ^ W. Zhou m.fl. (2018). «Resolving relationships and phylogeographic history of the Nyssa sylvatica complex using data from RAD-seq and species distribution modeling». Molecular Phylogenetics and Evolution. 126: 1–16. ISSN 1055-7903. PMID 29631052. doi:10.1016/j.ympev.2018.04.001. 
  9. ^ B.E. Hammel og N.A. Zamora (1990). «Nyssa talamancana (Cornaceae), an addition to the remanant Laurasian Tertiary flora of southern Central America». Brittonia. 42 (3): 165–170. ISSN 1938-436X. JSTOR 2807205. doi:10.2307/2807205. 

Eksterne lenkerRediger