Nykirken i Bergen

Nykirken i Bergen
Bergen nykirken.jpg
Morten Dreier
Område Bergen kommuneRediger på Wikidata
Plassering NordnesRediger på Wikidata
Bispedømme Bjørgvin bispedømmeRediger på Wikidata
Byggeår Nåværende kirke 1756-1763
EndringerRestaurert 1623 (brann), 1756, 1763, 1800 (brann), 1801, 1944 (eksplosjon), 1956 og 1996
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken som ikke er i bruk
Arkitektur
Periode Barokk og Rokokko
Arkitekt Johan Joachim Reichborn (1763) / Frederik Konow Lund og Hans Wichmann Rohde (1956)
TeknikkMur
ByggematerialeStein
Kirkerommet
DøpefontSvevende dåpsengel som blir firt ned fra 1797
AlterAltertavle Nattverden
Plasser750
Beliggenhet

Nykirken i Bergen
60°23′49″N 5°18′48″Ø
Nykirken i Bergen på Commons

Nykirken i Bergen er en korskirke[1] fra 17581763 på Nykirkeallmenningen på Nordnes i Bergen. Det er den yngste av Bergens gamle sognekirker og var sognekirke for beboerne på Stranden. Kirken ble først reist i 1621. Etter den store brannen i 1756 ble den gjenreiste Nykirken både større og annerledes enn det enkle, rektangulære bygget fra 1621.[2]

Minneplate over Jonas Rein i Nykirkens vegg.

Nykirken har mansardtak og klokketårn. Det nåværende tårnets hjelm og spir ble bygget etter eksplosjonsulykken 20. april 1944. Kirken har prekestolalter.[2]

HistorikkRediger

Nykirken ble først bygd i 1621 på restene av den gamle erkebispegården i Bergen. Kongen hadde siden reformasjonen forsøkt å selge erkebispegården, men da ingen ville kjøpe den, ble deler av tomten i 1618 gitt til borgerne i Bergen slik at de kunne bygge en kirke. Denne kirken brant i 1660 og 1756. Murene i den nåværende kirken er identisk med den kirken som ble reist i 1756-63 etter Johan Joachim Reichborns tegninger. På grunn av økonomi ble Reichborns planlagte spir sløyfet til fordel for en lav tårnhjelm.

Edvard Edvardsens tid var det et lite torg ved Nykirken. Han nevner i sin beskrivelse fra 1694 at kirkegården ved Nykirken bestod av «kun rent hollandsk sand, hvori de døde begravdes». Slik importert sand er funnet ved utgravninger. Dette har vært ballast som kom til nytte, slik som omtales i forordningen av 1735: At hvis ballast bestod av stein eller sand som kunne tjene «til Canalernes og Havnernes Forbedring, Hans Majestæts Fæstninger, Byens publiqve Huse», skulle ballasten tømmes på land som anvist.[3]

Ved en brann på Nordnes i 1795 ble kirken reddet, men 14. februar 1800 oppstod en ny brann som antente tårnhetten og senere kirken som brant ned. Skadene var ikke mer omfattende enn at de gamle murene kunne brukes.

Else Bjørnson fortalte om sin farmor Karoline Bjørnson at hun brukte å si som et ordtak fra Bergen:

Alt går an
dersom det gikk an, at Nykirken brann.[4]

Kirken var gjenreist til innvielsen 25. november 1801 og var da en av de flotteste og mest moderne kirker i Bergen.

20. april 1944 var det en stor eksplosjon i en båt som lå ved Bergenhus festning og både Nykirken, Tollboden, Rosenkrantztårnet og Håkonshallen ble rasert. I 1955 ble kirken restaurert av arkitektene Frederik Konow Lund og Hans Wichmann Rohde. I denne sammenheng ble kirkespiret oppført etter Reichborns opprinnelige planer. Spirets øvre del er 15 m høy og laget av profilerte kobberribber og tekket med kobberplater. Den 20. april 1955 ble hele spiret løftet på plass i en operasjon. Den 2. desember 1956 ble Nykirken vigslet etter gjenoppbyggingen.

Under Nykirkens gulv ligger fremdeles ruinene av den gamle erkebispegården fra slutten av 1200-tallet. De gamle murveggene er delvis intakte.[5]

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ KA. «Nykirken i Bergen - Kirker i Norge | Kirkesøk». www.kirkesok.no. Besøkt 7. februar 2016. 
  2. ^ a b Liden og Magerøy, 1983
  3. ^ Per Solberg m.fl.: Vågen (s. 26), Bryggens museum, ISBN 82-90289-11-1
  4. ^ «Ordtak i familien», damebladet Urd nr 9 1941
  5. ^ Erkebispegården

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

Koordinater: 60°23′49,448″N 5°18′48,132″Ø