Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti
Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (NSA) ble dannet i 1921. Under første verdenskrig ble Det norske Arbeiderparti (DNA) kraftig radikalisert og meldte seg i 1919 inn i Den Kommunistiske Internasjonale (Komintern). NSA ble etablert av utbrytere som mente at radikaliseringen var gått for langt. Blant de mest fremtredende medlemmene var Magnus Nilssen, Michael Puntervold og Olav Oksvik,[1] men også senere utenriksminister Halvard Lange skulle spille en viktig rolle i partiet.
Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Grunnlagt | 1921 | ||
| Nedlagt | 1927 | ||
| Forgjenger | Arbeiderpartiet | ||
| Fusjonert med | Arbeiderpartiet | ||
| Ideologi | Sosialdemokrati antikommunisme | ||
| Politisk posisjon | Sentrum-venstre | ||
NSA etablerte også en egen ungdomsorganisasjon, Norges sosialistiske ungdomsforbund.
Ved valget i 1921 mistet DNA 10% av stemmene, mens NSA fikk 9%. I årene som fulgte hardnet striden i Arbeiderpartiet til, blant annet da en fraksjon i partiet ville melde partiet ut av Komintern. Det hele endte med en ny splittelse der mindretallet som ønsket fortsatt kominternmedlemskap etablerte Norges Kommunistiske Parti i 1923. Denne splittelsen medførte i sin tur en moderering av motsetningene i og med at DNA gikk mot høyre. I 1927 slo NSA og DNA seg sammen.[1] Historikere har oppsummert at denne sammenslutningen i stor grad betydde at synspunktene til NSA i 1921 gjorde seg gjeldende i hele det samlede partiet.
Partiaviser rediger
Det nye partiet var i mindretall i hele partiorganisasjonen med unntak av Østfold. Der fikk det nye partiet med seg partiavisa Smaalenenes Social-Demokrat som var Arbeiderpartiets avis i Fredrikstad, men som på grunn av sin store utbredelse også fungerte som partiavis i Halden og Sarpsborg. Avisa var den største av partiavisene som ble med over til sosialdemokratene. I Oslo ble Arbeider-Politikken høyrefløyens organ utad fram til partisplittelsen, da avisa ble partiets hovedorgan. Avisa byttet navn til Den Nye Social-Demokraten i 1923 og gikk inn etter samlingskongressen i 1927.
Andre aviser som ble med fra Arbeiderpartiet til det nye sosialdemokratiske partiet var:
En rekke andre aviser ble etablert så som for eksempel Trøndelag Social-Demokrat og Stavanger Socialdemokrat. Etter partisamlingen i 1927 ble avisene enten tatt opp i Arbeiderpartiets aviser, ble egne Arbeiderpartiaviser eller avisene gikk inn.
Oversikt over partiaviser rediger
- Arbeider-Politikken, Oslo, (1920–1927)
- Asker og Bærum Arbeiderblad 1926-
- Buskerud Social-Demokrat 1921-1924
- Haugesunds Social-Demokrat
- Hedmark Fylkes Social-Demokrat -1926
- Hønefoss og omegns Social-Demokrat
- Indre Østfold Mysen 1924-1926
- Kristiansands Socialdemokrat -1923
- Lillestrømposten
- Moss Arbeiderblad
- Møre Arbeiderblad
- Møre Folkeblad Kristiansund 1924
- Nordlands Social-Demokrat 1926-
- Nytt Land
- Opland Socialdemokrat, Gjøvik 1921-1925
- Romerikes Blad
- Stavanger Socialdemokrat (1921–1927)
- Smaalenenes Social-Demokrat, Fredrikstad, (1906–)
- Telemark Social-Demokrat, Skien 1923-1926
- Trøndelag Social-Demokrat, Trondheim, (1921–1927)
- Vestfold Social-Demokrat 1923-1926
Referanser rediger
- ^ a b Terjesen, Einar A. (2021). «Norges socialdemokratiske arbeiderparti (NSA) 1921–1927». Arbeiderhistorie. 01 (norsk). 25: 6–29. ISSN 2387-5879. doi:10.18261/issn.2387-5879-2021-01-02. Besøkt 21. mai 2021. «Norges socialdemokratiske arbeiderparti (NSA) ble stiftet i januar 1921 av utbrytere fra Det norske arbeiderparti og sluttet seg i januar 1927 igjen sammen med Arbeiderpartiet. Kjernen i partiet var Arbeiderpartiets gamle ledelse som ble kastet av den såkalte «nye retning» på landsmøtet i 1918.»
Litteratur rediger
- Kaare Fostervoll: Norges Sosialdemokratiske Arbeidarparti 1921 - 1927, Det Norske Samlaget, 1969
Eksterne lenker rediger