Michael Puntervold
Michael Puntervold (født 4. september 1879 i Grimstad, død 4. august 1937)[2] var en norsk jurist og politiker, hjemmehørende i Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti.
| Michael Puntervold | |||
|---|---|---|---|
 Michael Puntervold, trolig rundt 1930 | |||
| Født | 4. sep. 1879[1] Grimstad | ||
| Død | 4. aug. 1937[1] (57 år) | ||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
|
||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo |
||
| Søsken | Ole Puntervold |
||
| Parti | Arbeiderpartiet, Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Gravlagt | Bekkelaget kirkegård[1] |
||
Han gikk ut middelskolen i Horten i 1895, og tok eksamen artium ved Katedralskolen i Kristiania i 1898. Etter endt militærtjeneste som premierløytnant underviste han en par år ved middelskolen i Horten før han dro nordover.
Fra 1903 arbeidet Puntervold som bestyrer for Narvik middelskole.[3] Han var formann i Narvik arbeiderparti og en kort periode redaktør for partiets avis i byen, Fremover. Fra 1904 til 1910 var han journalist i Social-Demokraten i Kristiania.[4]
I 1906 ble han også ferdig utdannet jurist, og begynte å arbeide som sakfører i hovedstaden. Fra 1914 var han høyesterettsadvokat.[5]
Han ble tidlig engasjert i arbeiderbevegelsen som taler og journalist, og var på begynnelsen av 1900-tallet en av dem ungdommen støttet seg på da Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund ble bygd opp. Senere ble han en av profilene på høyrefløyen i Arbeiderpartiet, og sentral blant dem som i 1921 brøt med AP og dannet det nye NSA. Der var han de første årene et fremtredende medlem.
Ved partisamlingen i 1927 fulgte han NSA tilbake inn i Arbeiderpartiet, men ble gradvis mindre aktiv i politikken.
Han var bror av teologen Ole Puntervold.[5]
BibliografiRediger
- Militarismen
- Arbeidernes sosialøkonomikk, lærebok
- I Lenins land, reiseberetning (1919)
ReferanserRediger
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, www.slektogdata.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Side 89. Per Egeberg Sogstad: Ungdoms fanevakt, AUF, Oslo 1951
- ^ De Høiere skolers historie. Oslo: Eget forlag. 1931.
- ^ Puntervold, Michael, Arbeidernes Leksikon, bind V, Oslo 1935
- ^ a b A. Landmark (1924). Stamtavle over en norsk slegt: Landmark. Christiania: (Cammermeyers bogh.). s. 73–74.
