Ninoxinae

underfamilie av ugler (Strigiformes)

Ninoxinae (falkugler eller haukugler) er en underfamilie i uglefamilien (Strigidae) som består tre slekter og 34 arter, hvorav en slekt med en art regnes som utdødd på 1900-tallet.

Ninoxinae
Nattsvermerugle (Ninox novaeseelandiae)
Nomenklatur
Ninoxinae[1]
Marks et al., 1999
Synonymi
Asioninae
Populærnavn
(falkugler),
(haukugler)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
Økologi
Antall arter: 34
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Asia, Australasia
Inndelt i

Navnet haukugler stammer fra amerikanske ornitologer, men artene er ikke spesielt nært beslektet med haukugla (Surnia ulula), som faktisk tilhører gruppen med svaleugler (Surniinae). På norsk har de fleste artene fått benevnelsen -falkugle. Det skyldes trolig at falkene (Falconidae) og haukene (Accipitridae) tidligere ble regnet til samme orden; Falconiformes (falkefugler). Nå regnes imidlertid haukene til sin egen orden; Accipitriformes (haukefugler), som faktisk kun er fjerne slektninger av falkene. Det norske navnet på denne gruppen (Ninoxinae) er derfor litt uklart i øyeblikket.[2]

Et særtrekk for haukuglene er at de ofte har svært aggressiv atferd ovenfor rivaler.

Taksonomi rediger

Marks et al. (1999) delte Strigidae inn i tre underfamilier; Striginae, Surniinae og Asioninae.[1] Imidlertid har nye molekylære beviser (Wink et al. (2008) og Fuchs et al. (2008b)) ført til en mindre justering av den opprinnelige inndelingen. Ninoxinae erstatter Asioninae og øreugler har blitt plassert som et tribus under Striginae.[3][4]

Inndeling rediger

Inndelingen av underfamilien Ninoxinae følger Taxonomy in Flux[5] og er i hovedsak basert på Wink et al. (2008)[3] og Fuchs et al. (2008b)[4]. Underfamilien er delt i tre slekter, hvorav en antas å være utdødd.

Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[2] Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men antas å være beskrivende.

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b Marks, J.S., R.J. Cannings, and H. Mikkola. 1999. Family Strigidae (Typical Owls), pp. 76-242 in Handbook of the Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, and J. Sargatal, eds.). Vol. 5. Lynx Edicions, Barcelona.
  2. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  3. ^ a b Wink, M., P. Heidrich, H. Sauer-Gürth, A.-A. Elsayed, and J. Gonzalez (2008), Molecular Phylogeny and Systematics of Owls (Strigiformes), in “Owls: A Guide to Owls of the World”, 2nd ed., (König, C., and F. Weick), Christopher Helm, London.
  4. ^ a b Fuchs, J., J.-M. Pons, S.M. Goodman, V. Bretagnolle, M. Melo, R.C.K. Bowie, D. Currie, R. Safford, M.Z. Virani, S. Thomsett, A. Hija, C. Cruaud, and E. Pasquet (2008b), Tracing the colonization history of the Indian Ocean scops-owls (Strigiformes: Otus) with further insight into the spatio-temporal origin of the Malagasy avifauna, BMC Evol. Biol. 8:197.
  5. ^ Boyd III, John H. (22. desember 2015). «Taxonomy in Flux: Version 3.04». Besøkt 26. september 2016. 
  6. ^ Williams, G. R.; Harrison, M. 1972. The Laughing Owl Sceloglaux albifacies (Grey, 1844), a general survey of a near-extinct species. Notornis 19: 4-19.
  7. ^ Tennyson, A. J. D.; Martinson, P. 2006. Extinct Birds of New Zealand. Te Papa Press, Wellington.

Eksterne lenker rediger

  • Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata