Ndre Mjeda
Ndre Mjeda (født 10. november 1866 i Shkodër i Albania, død 1. august 1937 samme sted) var en albansk dikter og katolsk prest tilhørende jesuittordenen.
| Ndre Mjeda | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 19. nov. 1866[1] Shkodër | ||
| Død | 1. aug. 1937[1] (70 år) Shkodër | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, universitetslærer, katolsk prest, skribent, lyriker, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Albania | ||
| Signatur | |||
.svg) | |||
Mejda ble påvirket av den jesuittiske forfatteren Anton Xanoni og den fransiskanske dikteren Leonardo De Martino.[trenger referanse] Fra 1880 til 1887 studerte Mjeda litteraturvitenskap ved Porta Coeli, en kartusiansk kirke i Valencia i Spania, og siden retorikk, latin og italiensk i Kroatia og i Italia i Roma og Chieri. I studieløpet begynte Mjeda å skrive albansk poesi. To av hans mest berømte dikt ble Vaji i Bylbylit («Nattergalens klage») og Vorri i Skanderbegut («Skanderbegs grav»).
Mjeda gav også undervisning i musikk i den italienske byen Cremona i årene 1887–1891. Han oversatte og publiserte religiøs litteratur, og mest kjent er et verk om den hellige Jan Berchmans' liv (1892).
Mjeda studerte senere teologi på en jesuittskole i polske Kraków og gav undervisning i filosofi og filologi. Han ble bibliotekar på en skole i Kraljevica i Kroatia og ble engasjert som professor i logikk og metafysikk. Han ble utestengt fra undervisningen i 1898 på grunn av en tvist mellom Østerrike-Ungarn og Pavestolen.[trenger referanse]
Mjeda var medlem av den litterære kommisjon i Shkodër under den østerriksk-ungarske administrasjon og medlem i Albanias nasjonalforsamling.
Han forlot politikken etter at kong Ahmet Zogu overtok makten og avsatte Fan Noli. De følgende årene var han sjelesørger i Kukël og underviste i språk og litteratur ved jesuittenes høyskole i hjembyen.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Hasan Kaleshi: Mjeda, Don Ndre, in: Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Bd. 3. München 1979, S. 225–229