Nazistiske propagandafilmer

Nazistiske propagandafilmer var en del av nazismens utviklede system for propaganda som tok i bruk 1900-tallets nye teknikker, også filmeb. Før og under andre verdenskrig producert Propagandaministeriet for allmenhetens opplysning of propaganda under Joseph Goebbels' ledelse flere propagandafilmer for almenheten. Filmer i dette dette øyemed var ikke bare å se hos aksemaktene; de ble produsert på begge sider. Nazistene anså filmen som et propagandainstrument med en enorm makt. Både Adolf Hitler og hans propagandaminister Joseph Goebbels intresserte seg for film. Interessen for å bruke filmen som propaganda var blitt planlagt av NSDAP allerede i 1930, allerede da hadde partiet etablert en filmavdeling.

Filmene kunne berøre flere emner og sjangere, men alle fungerte som propagandafilmer i Det tredje rike. Her finner man antisemittisme, fremme av nasjonalsosialistiske idealer, underbyggingav aggresjoner mot andre nasjoner og folkegrupper. Man samlet også inn støtte for krigsinnsatsen eller ville få opinionen til å snuangående nazistenes prosjekter: For eksempel gjaldt dette eutanasiprogrammet (Ich klage an, 1941). Nazismen spilte på slagord som rettet seg direkte mot folkelige instinkter og følelser. Ved siden av dokumentarer spilte langfilmer en rolle i den filmatiske propagandasatsing. Dramaer, krigsfilmer, biografiske filmer, actionfilmer, thrillers og selv komedier var alle del av slike nazifilmer. I filmene kunne stora filmstjerner som Emil Jannings, Zarah Leander, Heinrich George, Paula Wessely og Kristina Söderbaum medvirke.

Mange av disse filmer ble forbudt av det allierte kontrollrådet etter krigen og er det fortsatt. De kan vises iblant, ved visse spesialvisninger, direkt koblede til en introduksjon om deras kontekst og en etterfølgende samtale.

Filmer i utvalgRediger

Eksterne lenkerRediger