Der Ewige Jude

Der Ewige Jude, tysk for «Den evige jøde», er en tysk dokumentarfilm fra 1940 med et antisemittisk og nazistisk budskap.[1] Filmen ble regissert av Fritz Hippler (1909–2002) etter en idé av juristen og propagandamakeren Eberhard Taubert (1907–1976).[2] Den rasistiske propagandafilmen handler særlig om das Weltjudentum, «verdensjødedommen», og skildrer jødene som «et folk av parasitter» som «forgifter det tyske blod», og til sist Hitler som redder landet og den ariske rasen.[3]

Den evige jøde
orig. Der Ewige Jude
Generell informasjon
Sjangerdokumentarfilm
propagandafilm
Utgivelsesår1940
Prod.landTyskland
Lengdeca. 78 (eventuelt 67) min.
SpråkTysk
Bak kamera
RegissørFritz Hippler
ManusforfatterEberhard Taubert
MusikkFranz R. Friedl
SjeffotografAlbert Endrejat, Anton Hafner, Robert Hartmann, Friedrich-Carl Heere, Heinz Kluth, Heinz Kluth, Erich Stoll, Heinz Winterfeld
KlippHans Dieter Schiller og Albert Baumeister
Annen informasjon
Filmformat35 mm / svart-hvitt
Prod.selskapDeutsche Film Gesellschaft
Premiere4. november 1940 (Tyskland)
Eksterne lenker

«Den evige jøde» er i kristen folklore kallenavn på sagnfiguren Ahasverus, «den vandrende jøde» eller «Jerusalems skomaker», et symbol på jagede jøder og andre folkeferd som er dømt til å flakke hvileløst omkring til evig tid.

InnholdRediger

Der Ewige Jude er en kollasje av filmklipp som viser jødene som et sosialt laverestående, griskt og kulturløst folk som snylter på «vertsfolkene», særlig det ariske herrefolket. Filmen ble spilt inn i Tyskland og Polen og viser i tillegg arkivmateriale fra flere kilder, blant annet fra USA. Grovt sett består filmen av følgende fire deler:

  1. Filmopptak fra polske ghettoer
  2. Oppramsing og vurdering av en rekke politiske, kulturelle og samfunnsmessige fenomener med jødisk opphav
  3. Religiøse seremonier og tradisjoner innen jødedommen
  4. Adolf Hitlers tale i den tyske Riksdagen 30. januar 1939 og paraderende SA-menn. I sin berømte tale profeterer Hitler til stormende bifall at han vil utslette den jødiske rasen fra Europa om det blir en ny storkrig.

Filmen utgir seg for å være dokumentarisk og objektiv, men gjenspeiler de rasebiologiske teoriene og fordommene som lå i samtida. Filmen hevder blant annet at jødene hadde dominerende makt i USA og den tyske Weimarrepublikken. Den viser også en rituell koscherslakt for å illustrere jødenes grusomhet og samtidig påpeke at det nasjonalsosialistiske regimet hadde forbudt slik dyremishandling. Mot slutten av den vel timeslange filmen blir det vist en tale av Hitler der han sier «Hvis den internasjonale finansjødedommen, i og utenfor Europa, nok en gang skulle lykkes i å styrte folkene inn i en verdenskrig, da blir resultatet ikke ... jødedommens seier, men tilintetgjørelsen av den jødiske rase i Europa!» Der det står ... hadde en fra originaltalen klippet bort teksten «bolsjeviseringen av jorden, og dermed“, antakelig på grunn av Molotov–Ribbentrop-pakten, ikkeangrepsavtalen mellom Tyskland og Sovjetunionen som ble undertegnet i august 1939.

Annet med samme navnRediger

 
Jungvolk-gutter foran den nazistiske utstillingen Der ewige Jude i Deutsches Museum i München 1937.

Der ewige Jude var også tittelen på en stor, antisemittisk utstilling i Deutsches Museum i München i 1937, som siden fortsatte til Wien og Berlin.[4]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger