Leni Riefenstahl

tysk skuespiller og regissør som formidlet propaganda for det tyske nazi-regimet

Leni Riefenstahl (født Helene Bertha Amalie Riefenstahl; 22. august 1902 i Berlin, død 8. september 2003 i Pöcking i Bayern) var en tysk filmregissør, fotograf, danser, skuespiller og koreograf. Hun var svært innovativ med sin fototeknikk og utviklet mange av dagens standardteknikker innen filming, og hennes filmer er anerkjent for sine estetiske kvaliteter.

Leni Riefenstahl
FødtHelene Bertha Amalia Riefenstahl
22. aug. 1902[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5]
Død8. sep. 2003[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (101 år)
Pöcking[7]
BeskjeftigelseFilmprodusent, filmklipper, manusforfatter, filmskuespiller, filmregissør, skuespiller, fotograf, regissør, danser Rediger på Wikidata
EktefelleHorst Kettner (20032003)
Peter Jacob (19441947)[8]
SøskenHeinz Riefenstahl
NasjonalitetTyskland[9]
GravlagtWaldfriedhof München
UtmerkelserMussolinipokalen (1938) (for: Viljens triumf)
Olympic Games Decoration
Aktive år19262002
Nettstedhttp://leni-riefenstahl.de
IMDbIMDb
Signatur
Leni Riefenstahls signatur

Hun er mest kjent for å ha laget dokumentarfilmer som propaganda for de tyske nasjonalsosialistenes styre på 1930-tallet.

Danser og skuespiller rediger

Riefenstahl vokste opp i arbeiderbydelen Wedding i Berlin, og startet karrieren innen moderne dans og ballett, men etter en kneskade hun pådro seg under en opptreden i Praha måtte hun legge opp. Hun ble tidlig fascinert av filmmediet og oppsøkte regissøren Arnold Fanck og lyktes med å få roller i hans filmer.

Riefenstahl debuterte som skuespiller i Alexander Kordas Tragödie im Hause Habsburg. Hun fikk sitt gjennombrudd i filmen som Fjellenes hemmelighet (1926) og spilte dessuten i filmene Der große Sprung (1927), Det hvite helvete (1929), Storm over Mont Blanc (1930) og Der weiße Rausch (1931). Hun klarte etterhvert å opparbeide seg et visst ry innen stumfilmene.[trenger referanse]

Regissør for Hitler rediger

 
Leni Riefenstahl under arbeidet med OL-filmen Olympia i 1936.
 
Leni Rifenstahl og hennes filmteam under innspillinga av Viljens triumf, en propagandadokumentar fra Rikspartidag for enhet og styrke i Nürnberg 1934, en nasjonalsosialistisk massemønstring. Filmen hadde premiere året etter.
 
Leni Riefenstahl og rikskansler Adolf Hitler i 1934.

Sin første regi hadde hun i 1932 med fabeldramaet Det blå lyset (Das blaue Licht). I 1933 lagde hun propagandadokumentaren Troens seier (Sieg des Glaubens) for Hitler og hans nazistparti NSDAP.

Hennes to mest kjente produksjoner er Viljens triumf (1935) og Olympia (1936). Viljens triumf handler, som Troens seier, om nazistenes store årlige partikongress i Nürnberg, denne gang i 1934. Filmen ble en skremmende velgjort[trenger referanse] hyllest til Hitler og den nasjonalsosialistiske militærideologien, og vant gull i Venezia i 1935 og i Verdensutstillingen i Paris i 1937. Året etter kom Olympia-filmene, om de olympiske leker i Berlin i 1936. De fikk gull i Paris i 1937, betegnelsen «verdens beste film» i Venezia i 1938 og IOCs spesialpris i 1939. Hun samarbeidet med Albert Speer i utformingen av rikspartidagene. Hun regnes som Hitlers favorittregissør, og filmene hennes ga Nazi-Tyskland den estetiske fasaden som fortsatt ofte forbindes med dette regimet. Hun hadde direkte adgang til Hitler, og dette ga henne en stor handlefrihet. Det verserte endog rykter om at hun var Hitlers elskerinne. [10]

I 1940 lagde hun filmen Tiefland, der hun hentet minst 66 sigøynere fra oppsamlingsleirer i Dolomittene og brukte dem som statister i filmen. I etterkrigsrettssakene mot Riefenstahl ble hun beskyldt for å hente sigøynerne som slaver fra konsentrasjonsleirer, noe som ble tilbakevist av de overlevende sigøynerne selv. Riefenstahl hevdet at sigøynerne senere ikke ble drept, men dette var bare delvis sant. Mange av dem ble sendt til Auschwitz og ble drept der. Dette beklaget hun offentlig på pressekonferansen i forbindelse med sin 100-årsdag.

Etter krigen rediger

Etter Tysklands sammenbrudd i 1945 ble hun internert i en fransk fangeleir, hvor hun satt i fire år. Hun ble etterforsket for eventuelt medansvar for krigsforbrytelser, men det ble ikke reist anklager mot henne, verken som propagandist eller for bruken av konsentrasjonsleirfanger i filmene. Hun påberopte seg en naivitet hvor hun bare var fascinert av nasjonalsosialistene, men ikke kjente til de krigsforbrytelsene som ble begått.

Hun prøvde å gjenoppta karrieren som filmskaper, men ble avvist av filmindustrien og fikk derfor ikke finansiert prosjektene. Hun konsentrerte seg da hovedsakelig om fotoarbeid, og blant hennes kjente produksjoner var fra bryllupet mellom Mick og Bianca Jagger. Hun har også gitt ut fotobøker om Nuba-stammen i Sudan. I 2000, da hun var 97 år gammel ble hun offer for et helikopterhavari mens hun arbeidet med et prosjekt i Sudan. Riefenstahl slapp unna ulykken med kun noen brukkede ribbein.

I en alder av 72 år klarte hun å innlede en ny fase i karrieren ved å lyve på alderen slik at hun ble sertifisert innen apparatdykking. Hennes siste film var dokumentaren Impressionen unter Wasser («Undervannsinntrykk») som ble lansert på hennes 100-årsdag 22. august 2002. Dette er en 45 minutters noe idyllisert dokumentar om hennes fotoekspedisjoner under havoverflaten i Det indiske hav mellom 1974 og 2000. Våren 2003 giftet Riefenstahl seg med sin assistent og medprodusent siden 1968, Horst Kettner.[trenger referanse]

Hun døde i sitt hjem i Pöcking i 2003 i en alder av 101 år, kun noen uker etter sin 101. bursdag, etter flere år med kreft.

Filmografi som regissør rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Leni Riefenstahl», RKD kunstner-ID 218144[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001149, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 65482, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ GND-ID 118600761[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 24552, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Per Haddal, side 20 i Aftenposten historiemagasin Nr. 7 - 2016

Eksterne lenker rediger