Wikipedia

Nasjonalt åndelig råd for bahaier i Norge

Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá'íer i Norge er et medlemsvalgt styre for baha'i-troen i Norge. Rådet består av ni medlemmer og velges hvert år på nasjonalt årsmøte av delegater. Alle voksne bahá'íer er valgbare og det er ingen nominasjoner eller valgkamper. Hovedoppgavene til rådet er å koordinere bahá'í-aktiviteter i landet. Rådet ble opprettet i 1962.

Historie rediger

Troens administrative system er organisert i henhold til troens hellige skrifter. De troende anser derfor organisasjonsstrukturen som hellig og som en uadskillelig del av troen.[1] Videre tror bahá'íer at læresetningene kun kan fullbyrdes innenfor et rammeverk som inkluderer de administrative institusjonene. Organisasjonsstrukturen sees på som en rollemodell for en fremtidig samfunnsmodell og avviker markant fra alle andre religiøse administrative modeller.[2]

Johanna Schubarth var den første bahá'íen i Norge; hun flyttet hjem fra USA i 1927. I 1935 ble Bahá'u'lláh og den nye tid oversatt til norsk som den første boken om troen. I 1946 opprettet troens beskytter, Shoghi Effendi, en Europeisk undervisningskomite. Denne igangsatte pionerarbeid som oppfordret bahá'íer til å flytte til land og områder med få eller ingen troende. Solveig Corbit var den første pioneren til Norge. I 1948 ble Lokalt Åndelig Råd for bahá'íer i Oslo opprettet, samme år som i Stockholm. Disse er de første lokale åndelige rådene i Skandinavia. I 1955 ble Lokalt Åndelig Råd opprettet i Bergen. Året etter ble et nasjonalt senter etablert på Nestoppen i Bærum. I 1958 flyttet Paul Adams til Svalbard som første bahá'í. I 1960 ble det opprettet lokalt råd i Stavanger.[3]

Nasjonale åndelige råd opprettes i et land når den har nok lokale åndelige råd.[4] Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá'íer i Norge ble opprettet på det nasjonale konventet i 1962. I 1967 ble et Lokalt Åndelig Råd opprettet i Vågan i Lofoten. Året etter publiserte Nasjonalt Åndelig Råd Glimt fra Bahá'u'lláhs skrifter etter oversettelse fra engelsk. I 1969 ble Lokalt Åndelig Råd opprettet i Trondheim. Myndighetene i Norge anerkjente bahá'í-troen i 1971, noe som gjorde at personer ikke lenger kunne tilhøre både bahá'í-troen og andre religioner samtidig. Året etter kjøpte Nasjonalt Åndelig Råd en tomt til et fremtidig tempel ved Nannestad. I 1973 ble det opprettet lokale åndelige råd i Lillehammer, Bodø og Ås. Bahá'i Forlag ble etablert i 1975 og i 1977 ble De skjulte ord publisert i norsk utgave. Den første skandinaviske sommerskolen ble arrangert i Göteborg i 1977, og samme år ble en norsk vinterskole arrangert i Alvdal. Året etter ble det etablert lokale åndelige råd i Hurum og Gjøvik.[3]

Sommerskolen i 1981 arrangeres på Fana Folkehøgskule i Bergen og blir den første kun arrangert for Norge. Samme år blir Mahmood Madjzoub, som blant annet var valgt som medlem på det første nasjonale åndelige rådet, henrettet i Iran. Lokale åndelige råd ble opprettet i Røyken og Tromsø i 1984 og året etter på Sandnes. I 1988 ble bahá'í-samfunnet i Norge for første gang tildelt Norad-midler for å drive utviklingsarbeid ved Panchgani skole i India. I 1992 ble lokalt åndelig råd etablert i Arendal. Antall bahá'íer i Norge passerte 1000 i 2004.[3]

Valg rediger

Alle medlemmer av bahá'í-samfunnet over 21 år er valgbare og har stemmerett ved regionale årsmøter, som velger delegater til nasjonalt årsmøte. På nasjonalt årsmøte velger delegatene ni medlemmer blant alle voksne bahá'íer, som de mener sammen er best egnet til å utgjøre Nasjonalt Åndelig Råd. Valget følger samme norm som andre bahá'í-valg: nominasjoner, partier og valgkamp er forbudt og valget foregår skriftlig og er hemmelig.[5] Dette bygger på prinsippet om at rådet skal bestå av personer med høy moralsk, åndelig og administrativ kompetanse som skal rådslå sammen og samarbeide for fellesskapets beste. Alle medlemmer anses å være valgt av hele samfunnet og representerer ikke en fraksjon eller gruppering.[6]

 
Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá'íer i Norge består i 2020/21 av f.v.: Nazila Dabestani, Katlinn Clavier, Zack Livesay, Sasan Kamali, Lilli Martine Lerstad, Arsalan Moghen, Thor Henning Lerstad, Behnam Bahrami og Keyhan Ighanian.

I år 2021/22 består rådet av Behnam Bahrami, Katlinn Clavier, Nazila Dabestani, Keyhan Ighanian, Zack Livesay, Arsalan Moghen, Sasan Kamali (sekretær), Lilli Martine Lerstad og Thor Henning Lerstad (formann).

I tillegg til nasjonalt råd er det 17 lokale åndelige råd i Norge. Disse velges av og blant alle voksne medlemmer i kommuner med minst ni voksne bahá'íer. Valget skjer 21. april hvert år.[7] Etter valget i 2018 er det Lokalt Åndelig Råd i 16 kommuner i Norge: Arendal, Asker, Bergen, Bærum, Drammen, Holmestrand, Lillehammer, Lørenskog, Moss, Nes, Oslo, Sandnes, Lillestrøm, Stavanger, Tromsø og Trondheim.

Oppgaver rediger

Hovedoppgaven til et Nasjonalt Åndelig Råd er å stimulere, støtte og koordinere aktiviteter i Norge, samt fungere som et bindeledd mellom lokale grupper og bahais verdenssenter i Haifa. Andre oppgaver er å promotere, utvide, konsolidere og beskytte troen, forvalte nasjonalt fond, publisere bahá'í-litteratur og representere troen ovenfor myndigheter og andre eksterne instanser. Rådet kan velge å utføre oppgavene selv eller delegere dem til utvalg og komitéer.[8] Hvert femte år deltar medlemmene av alle nasjonale åndelige råd i et konvent i Haifa hvor Det universelle rettferdighetens hus velges.[9] Nasjonale åndelige råd støttes av hjelperådsmedlemmer utpekt av de kontinentale rådgiverne. Hjelperådsmedlemmer har ingen administrativ myndighet.[10]

Som alle andre administrative grener er det ingen individer som har administrativ myndighet i bahá'í-troen – all administrativ myndighet ligger utelukkende på valgte råd. Når medlemmer av nasjonale råd uttaler seg, gjør de dette kun som enkeltpersoner hvor de fungerer rom rådgivere heller en myndighetsperson.[11] Ifølge Shoghi Effendi ligger ikke oppgaven til valgte råd å diktere, men heller å rådslå. Han ber de valgte medlemmene om å tilnærme seg oppgaven med ydmykhet, åpenhet, bestrebelse, rettferdighet, oppriktighet, ansvarsfullhet, moderasjon og hengivenhet til troens, medlemmenes og menneskehetens velferd.[12]

Beslutninger innenfor bahá'í-troen tas gjennom en prosess kalt rådslagning. Målet er at beslutningen skal gjenspeile den kollektive visdommen i rådets medlemmer.[13] Dette fordrer at rådets medlemmer setter bort sin tidligere fordommer og i stedet sammen søker å utforske sannheten. Ingen skal fremsette sine meninger som absolutte, men heller som et bidrag i en meningskonsensus. Dette krever samtidig at rådsmedlemmer må sette til side forutinntatte holdninger og akseptere mer sanne meninger om disse skulle fremkomme i rådslagningen.[14] Rådslagning suppleres med bønn.[12] Skulle det likevel ikke oppstå konsensus i rådet, tas avgjørelser ved flertallsavstemning.

Referanser rediger

  1. ^ Momen: 85
  2. ^ Momen: 86
  3. ^ a b c «Skandinavisk bahai historie». Nasjonalt åndelig råd for bahaier i Norge. Arkivert fra originalen 6. januar 2011. Besøkt 1. juli 2012. 
  4. ^ Momen: 77
  5. ^ Momen: 94
  6. ^ Momen: 94
  7. ^ Momen: 77
  8. ^ Momen: 79
  9. ^ Momen: 80
  10. ^ Momen: 82
  11. ^ Momen: 92
  12. ^ a b Effendi: 64
  13. ^ Momen: 89
  14. ^ Momen: 90

Litteratur rediger

  • Momen, Moojan (2008). The Baha'i Faith (engelsk). Oxford: Oneword. ISBN 978-1-85168-563-9. 
  • Effendi, Shoghi (1960). bahai Administration (engelsk). Wilmette: bahai Publishing Trust. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nasjonalt_åndelig_råd_for_bahaier_i_Norge&oldid=22790079»