Mysider

orden av krepsedyr

Mysider, også kalt pungreker eller rekebarn, er en gruppe (orden) av storkrepser. De ligner små reker og kroppslengden er som regel 5–30 mm. Hunnen oppbevarer eggene i en rugepose under brystpartiet. De har blæreformede likevektsorganer i de bakerste haleføttene. Øynene sitter på stilker, og skallet er ikke forkalket, men snarere mykt og fleksibelt. Mysidene har i motsetning til rekene ikke fem par gangbein, men åtte par to-grenede lemmer på forkroppen. Et viktig kjenentegn er at yttergrenen til den andre antennen har form som en tydelig plate.[2] Arter som lever på grunt vann kan skifte farge avhengig av bakgrunnen og tiden på døgnet.

Mysider
Nomenklatur
Mysida
Haworth, 1825
Populærnavn
mysider[1]
(pungreker, rekebarn)
Hører til
storkrepser,
krepsdyr,
leddyr
Økologi
Antall arter: ca. 1100
Habitat: hav, brakk- og ferskvann
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Mysider finnes i hav og brakkvann over hele verden, og det finnes både bentiske og pelagiske arter. Det er 72 arter i ferskvann, og de er konsentrert til de palearktiske og neotropiske faunaregionene. Det er vanlig å observere dem på grunt vann mellom steiner, tang og tare, men det finnes også mange dypvannsarter helt ned til 1.000 meters dyp. Om vinteren trekker mange arter dypere enn på sommeren. Et individ kan forflytte seg 600 meter oppover vertikalt i vannsøylen i løpet av en natt.[1][2]

Gruppens arter livnærer seg av plankton eller dødt organisk materiale (debris), og den skiftende kanuflasjon som varierer med lys- og varmeforhold hjelper mysidene til å unngå å bli byttedyr selv. Levealderen blir inntil to år, og hunnene legger normalt egg en eller to ganger i løpet av livet.

Mange arter er vanlig langs norskekysten, for eksempel Hemimysis lamornae, tangmysid og elveosmysis. Av ferskvannsartene er Mysis relicta den mest kjente.

De skilles fra krill ved at mysidene ikke har gjeller, og det faktum at den tidligere underordenen Lophogastrida hadde gjeller var medvirkende til at den ble flyttet ut av myside-gruppen. Dyphavsartene i Lophogastrida har blitt plassert i en egen orden. To forskere ved Universitetet i Bergen har foreslått å flytte de hovedsakelig grottelevende familiene Lepidomysidae og Stygiomysidae til en egen orden, Stygiomysida.

Taksonomi rediger

Taksonomien til storkreps er komplisert og flere av gruppen er utdødd. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis[3], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer følger stort sett WoRMS-databasen.[4]. Utdødde grupper er markert med †.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020. 
  2. ^ a b Frank Emil Moen og Erling Svensen, Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 6. utgave 2014, side 253.
  3. ^ Davis, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea Arkivert 12. mai 2013 hos Wayback Machine., Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
  4. ^ Mysida - WoRMS. Besøkt 25. januar 2014.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger