Moritz Rabinowitz

norsk forretningsmann og aktivist

Moritz Moses Rabinowitz (født 20. september 1887 i Rajgrod i Podlasie voivodskap i Polen, død 27. februar 1942 i Sachsenhausen) var en norsk forretningsmann bosatt i Haugesund. Han var en av de første norske jødene som ble arrestert etter okkupasjonen. Han ble etterlyst 10. april 1940 og arrestert 4. desember 1940, og deportert til Sachsenhausen hvor han ble drept.[4]

Moritz Rabinowitz
Moritz Rabinowitz Memorial in Haugesund.JPG
Minnesmerke for Rabinowitz i Haugesund
Født20. sep. 1887[1][2]Rediger på Wikidata
RajgródRediger på Wikidata
Død27. feb. 1942[1][2]Rediger på Wikidata (54 år)
Sachsenhausen[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse ForretningsdrivendeRediger på Wikidata
Søsken Herschel Hermann RabinowitzRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Tidlige årRediger

Moritz Rabinowitz var sønn av Isaac Levi og Chaya Rosa Rabinowitz. Han hadde to søstre og en yngre bror. Broren emigrerte også til Norge og bosatte seg i Bergen.

Moritz Rabinowitz kom til Bergen i 1909 og til Haugesund i 1911. Han ble gift med Johanna Goldberg (1889–1939), datter av overkantor Eduard Goldberg i Berlin. Hennes bror Salomon Goldberg er kjent for byggingen av synagogen «Friedenstempel» Halensee i Berlin. Moritz og Johanna fikk datteren Edith i 1918.[5]

I Haugesund åpnet han en liten klesbutikk som vokste til en bedrift med egne klesfabrikker og butikker langs hele sørvest-kysten, fra Haugesund i nord til Kristiansand i sør. Rabinowitz var den eneste jøden i Haugesund i mellomkrigstiden.[omstridt ]

Hans første butikk i byen ble åpnet i Kaigaten. Et par år senere åpnet han butikk i det som den gang var Haugesunds hovedgate, Strandgaten. Rabinowitz importerte sko og herreklær fra Tyskland, og åpnet etter hvert butikker i Haugesund, Stavanger, Sauda, Egersund og Kristiansand.

I 1938 nådde han høydepunktet i sin suksess med byggingen av den moderne fabrikken «Condor» i Haugesund sentrum. På det meste hadde han rundt 150 mennesker i arbeid.

Rabinowitz markedsførte sin virksomhet og lyktes i å bygge opp et sterkt varemerke.

I 1933 ga han ut boken Verdenskrisen og vi, hvor han angrep Hitler og nazismen.[6] Han fortsatte kampen ved å skrive hundrevis av leserbrev i Haugesunds Avis.

 Intet humant menneske kan lenger stå som likegyldig tilskuer til dette drama som nu utspilles i Europa 

Moritz Rabinowitz i Haugesunds avis 16. juli 1935.[4]

Han sendte telegram til Hindenburg (1932), Roosevelt (1935) og Chamberlain (1938). Da tyskerne kom til Haugesund, kjente de til hans antinazistiske virksomhet, og han var en av første de ville arrestere.[7]

Arrestasjon, deportasjon og dødRediger

 
Ifølge et øyenvitne, skal Rabinowitz blitt slått til døde utenfor den nærmeste av disse brakkene

I seks måneder klarte han å holde seg skjult på gårder langs Åkrafjorden, men 4. desember 1940 ble han arrestert på øya Toftekalven utenfor Skånevik i Sunnhordland.

Han ble sendt til Stavanger Kretsfengsel og derfra til Møllergata 19 i Oslo i februar 1941, deretter til Åneby før han ble returnert til Møllergata 19 for deportasjon 22. mai 1941. Han ble deportert med fangeskipet MS «Monte Rosa». I Stettin skrev han sitt testamente, med sine medfanger som vitner; politimester Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen som testamentfullbyrder, politikonstabel Kleppe og major Bache som vitner. Han ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen hvor han ble plassert på «jødebrakka» og døde der 27. februar 1942. Oppgitt dødsårsak var lungebetennelse.

På dødsleiet i Sachsenhausen fikk han, gjennom en tysker som senere traff en haugesunder der, sagt følgende: «Hvis du noen gang møter noen fra Haugesund, vil jeg be deg om å hilse fra meg og fortelle dem at de første jeg tenkte på ved siden av min egen familie, var arbeiderne, de ansatte og vennene jeg hadde i byen».

Familiens skjebneRediger

Hans datter Edith (16. august 1918-3. mars 1943), hennes mann Hans Reichwald (29. september 1916-17. januar 1943) og deres sønn Harry (23. november 1940-3. mars 1943), ble også myrdet i Auschwitz. Hans Reichwald ble arrestert 26. oktober 1942 og deportert med skipet «Gotenland» 26. november. Edith og sønnen ble tatt samme dag, og deportert med DS «Donau» 24. februar 1943. De ble ført direkte til gasskammeret ved ankomst til Auschwitz.

Hans bror Herschel Hermann Rabinowitz, som var bosatt i Bergen, ble drept i Auschwitz 22. desember 1942.

Film og scenekunstRediger

DokumentarfilmRediger

Filmen om Rabinowitz, Mannen som elsket Haugesund, ble en vist under Den norske filmfestivalen i Haugesund i 2003. Rundt Mal:Formatgnum:1300 mennesker så filmen i løpet av to dager.[trenger referanse] I filmen ble mennesker som traff og kjente Rabinowitz intervjuet. Filmen er utgitt på DVD.

 
Snublestein i Bergen til minne om broren Herschel som ble drept i desember 1942.

FigurteaterRediger

Figurteateret i Nordland og Wakka Wakka Productions (et norsk-amerikansk teaterkompani) satte opp figurteaterforestillingen Fabrik - The Legend of M. Rabinowitz med premiere i Stamsund den 9. september 2007.[8] Fabrik er spilt over 200 ganger i Norge, USA og England for nærmere 15 000 publikummere. Stykket vant prisen Citation of Excellence in Puppetry fra UNIMA USA i 2009.

DokumentarteaterRediger

Marius Leknes Snekkevåg har skrevet et teaterstykke om Rabinowitz for dokumentarteaterkompaniet Scenekraft. Stykket hadde premiere på Haugesund Teater i april 2011. Det er siden vist på det Det Norske Teater (mai 2011) og Rogaland Teater (november 2011).

Minnesmerker og seminarRediger

Monument i HaugesundRediger

Rabinowitz er hedret med et minnesmerke helt sør i Haraldsgata, på Lillesund i Haugesund. Minnesmerket ble avduket den 6. mai 1986 av daværende stortingspresident Jo Benkow i det som nå blir kalt Rabinowitzparken.

SnublesteinerRediger

Den 9. november 2013, på 75-årsdagen for Krystallnatten, ble det lagt ned en snublestein til minne om Moritz Rabinowitz. Den ligger i fortauet utenfor hans tidligere hjem i Strandgata i Haugesund. Det er lagt ned en snublestein til minne om broren Herschel Hermann i Bergen.

Rabinowitz-seminaretRediger

Rabinowitz-seminaret ble arrangert i Haugesund for første gang 20. september 2012. Programmet speilet de fire søylene som går gjennom livet til Rabinowitz: Verdensborger, gründer, minoritetsrepresentant og menneskerettighetsforkjemper.

Seminaret ble arrangert for andre gang 20. september 2014. I forbindelse med tohundreårsjubileet for Grunnloven, var temaet for det andre seminaret «Adgang forbudt!», med referanser til jødeparagrafen og dens paralleller i fortid, samtid og framtid.[trenger referanse]

Det tredje seminaret «Ingen er så trygg i fare» ble arrangert 17. september 2016. Temaene her var barn i krig og på flukt, og barns rettssikkerhet og oppvekstvilkår i dagens Norge.[trenger referanse]

Seminaret ble arrangert for fjerde gang 15. september 2018. Tittelen på seminaret var «Med ordet i sin makt». Det satte søkelys på ytringsfrihet, skribentvirksomhet og personlig samfunnsengasjement.

Det femte seminaret ble arrangert 20. september 2021. Her var det en samtale med professor Irene Levin om hennes bok Vi snakket ikke om Holocaust. Seminaret var også offisiell åpning av Rabinowitz-salen på Haugesund folkebibliotek.[trenger referanse]

BiografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16614546w[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6fr7m84, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.snublestein.no, besøkt 1. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Ragnar Ulstein: Jødar på flukt. Samlaget, 1995.
  5. ^ Arne Vestbø: Moritz Rabinowitz: en biografi. Spartacus 2011. ISBN 978-82-430-0561-7 side 53-56
  6. ^ Rabinowitz, Moritz (1933). Verdenskrisen og vi : individuell livsplan. Haugesund. 
  7. ^ Vestbø, Arne: «Øverst på nazistenes liste.» Spartacus 2014 (magasin). Utgitt av forlaget Spartacus, Oslo, 2014.
  8. ^ «Gjestespill fra Wakka Wakka åpner høstsesongen på Trøndelag Teater». Trøndelag Teater. Arkivert fra originalen 20. februar 2018. Besøkt 5. april 2018. 

Eksterne lenkerRediger