Åpne hovedmenyen
Misteltein
Misteltein
Vitenskapelig(e)
navn
:
Viscum album
L., 1753
Norsk(e) navn: misteltein
Hører til: trådurtfamilien,
Santalales,
egentlige tofrøbladete planter
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: andre planter
Utbredelse: Europa

Misteltein (Viscum album) er en gaffelgreinet busk i familien Santalaceae som vokser som snylteplanteløvtrær. Arten har læraktige, vintergrønne blader og en klebrig, hvit bærfrukt. I Norge forekommer misteltein bare rundt Oslofjorden og er totalfredet.

Innhold

Levevis og forekomstRediger

Misteltein lever som parasitttrær, i Norge blant annet på lind, lønn, rogn, eple og pære. I Norge finnes arten bare ved Oslofjorden, med desidert størst forekomst i Horten. På øya Mølen i Buskerud finnes også en god bestand.

Planten er vintergrønn og derfor lettest å oppdage om vinteren når vertstrærne er uten løv. Den spres ved hjelp av bær som spises av fugl. Frøene er fortsatt spiringsdyktige etter å ha passert gjennom fuglekroppen, og de fester seg lett på greiner. Bærene er hvite.

Mistelteinen ble som første planteart i Norge fredet i 1956. Senere er fredningen utvidet til også å gjelde vertstrærne. Trær med misteltein kan derfor ikke felles eller skades. Selv om den er fredet, er den ingen truet art, og misteltein er vurdert som «livskraftig» i forbindelse med nasjonal rødliste.[1]

Bærene til misteltein er giftige hvis de kommer inn i blodomløpet.

Misteltein i mytologi, urtemedisin og annen tradisjonRediger

Germanerne betraktet mistelteinen som hellig. Ifølge nordisk mytologi laget Loke en pil av misteltein. Guden Balder ble drept av denne da hans blinde bror Hod ble lurt til å skyte pilen mot ham. I beretningen om Balders død, der mistelteinen stadig er en dødelig plante; man hadde bare glemt hvorfor. Det særlige ved misteltein – at den vokser som snylteplante på andre trær – ser ut til å ha vært ukjent for både Snorre i Den yngre Edda og forfatteren av Den eldre Edda. Begge beskriver den som en plante som vokser i jord.[2]

Tidligere ble den ansett som en trylleplante som kunne åpne dødsrikets porter, gjøre ufruktbare dyr fruktbare, og virke som serum mot alle typer gift.

Bærene inneholder et svært klebrig stoff som i mange europeiske land har blitt brukt til produksjon at et spesielt lim. Dette limet har fra gammelt av blitt brukt til limpinnefangst av fugl.

Misteltein er i Mellom-Europa mye brukt som legemiddel. Som urtemedisin skal den kunne hemme svulster, senke blodtrykket, styrke hjertet, senke hjerterytmen, styrke og mykne opp kapillærårenes vegger og forbedre blodsirkulasjonen. Misteltein skal også virke krampeløsende, muskelavslappende, urindrivende, immunstyrkende, beroligende og nervestyrkende og øker motstandskraften mot stress.[3]

I Norge er det regna som legemiddel og derfor reseptpliktig.

JuledekorasjonRediger

 
Misteltein er en eviggrønn snylteplante som har blitt betraktet som hellig siden oldtida. Bildet viser busken hengt opp i taket som tradisjonell juledekorasjon i Polen.

Eviggrønne planter som misteltein, kristtorn og granbarkvister har vært brukt som fruktbarhetssymboler ved fering av vintersolverv og som pynt ved jul og nyttår lenge før juletre ble vanlig.[4] I mange land er det fortsatt skikk å henge opp misteltein som juledekorasjon i taket. I Storbritannia og USA har det siden begynnelsen av 1800-tallet vært tradisjon med kyssing under planten.[5] Når en kvinne stod under en misteltein, måtte hun la seg kysse av hvem som helst uten å protestere. Opprinnelig skulle mannen plukke et bær av planten for hvert kyss, inntil det ikke var flere igjen og kyssingen måtte stoppe.[6]

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Misteltein i Artsdatabanken. Besøkt 19. januar 2016.
  2. ^ Lotte Hedeager: Skygger av en annen virkelighet (s. 71-2), forlaget Pax, Oslo 1999, ISBN 82-530-2098-8
  3. ^ http://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/visc_alb.htm
  4. ^ [Berg, Knut Anders (1993). Julen i norsk og utenlandsk tradisjon. Gyldendal. s. 122. ISBN 8205217688. ]
  5. ^ [Berg, Knut Anders (1993). Julen i norsk og utenlandsk tradisjon. Gyldendal. s. 148–149. ISBN 8205217688. 
  6. ^ Om mistelteinen (på engelsk)

Eksterne lenkerRediger

 Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.