Buteoninae
Buteoninae (våker og allierte) er den største av underfamiliene i haukefamilien (Accipitridae) og består av 79 arter i 20 slekt, som videre inndeles i tre tribus. Artene har tilnærmet kosmopolitisk utbredelse, unntatt i Antarktika.
Buteoninae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Buteoninae Vigors, 1824 | |||
Populærnavn | |||
(våker og allierte) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Haukefugler | ||
Familie | Haukefamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 79 | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | tilnærmet kosmopolitisk, unntatt Antarktika | ||
Inndelt i | |||
|
Taksonomi
redigerButeoninae oppsto trolig som gruppe for omkring 20 millioner år siden, og splittet videre til tre distinkte klader for cirka 15–18 millioner år siden. Disse kladene er representert som egne tribus i inndelingen under.
Inndeling
redigerInndelingen av haukefamilien følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017),[1] med unntak av underfamilien Aquilinae. Den følger den nye revisjonen til Lerner et al. (2017).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[3] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.
- Accipitridae, haukefamilien
- Buteoninae, (glenter, havørner og våker)
- Harpagini
- Harpagus
- H. bidentatus, tannglente
- H. diodon, rustlegglente
- Harpagus
- Milvini, (havørner og glenter)
- Haliastur
- H. indus, braminglente
- H. sphenurus, plystreglente
- Milvus
- M. milvus, glente
- M. migrans, svartglente
- M. aegyptius, (gulnebbglente)
- Haliaeetus, havørner
- H. leucoryphus, båndhavørn
- H. pelagicus, kjempehavørn
- H. albicilla, havørn
- H. leucocephalus, hvithodehavørn
- Icthyophaga, flodørner
- I. leucogaster, hvitbukhavørn
- I. sanfordi, brunhavørn
- I. vocifer, flodørn
- I. vociferoides, gasserflodørn
- I. humilis, småelveørn
- I. ichthyaetus, båndelveørn
- Haliastur
- Buteonini
- Butastur
- B. rufipennis, gresshoppevåk
- B. teesa, hvitøyevåk
- B. liventer, rustvingevåk
- B. indicus, gråkinnvåk
- Ictinia[4]
- I. mississippiensis, mississippiglente
- I. plumbea, blyglente
- Busarellus
- B. nigricollis, fiskevåk
- Geranospiza
- G. caerulescens, tranevåk
- Rostrhamus[4]
- R. sociabilis, snegleglente
- Helicolestes
- H. hamatus, smalnebbglente
- Cryptoleucopteryx
- C. plumbea, blyvåk
- Buteogallus
- B. schistaceus, skifervåk
- B. aequinoctialis, krabbevåk
- B. anthracinus, kullvåk
- B. gundlachii, koksvåk
- B. meriodionalis, kanelvåk
- B. lacernulatus, hvithodevåk
- B. urubitinga, svartvåk
- B. solitarius, tåkevåk
- B. coronatus, toppvåk
- Morphnarchus
- M. princeps, prinsevåk
- Rupornis
- R. magnirostris, veivåk
- Parabuteo
- P. unicinctus, kaktusvåk
- P. leucorrhous, hvitgumpvåk
- Geranoaetus
- G. albicaudatus, hvithalevåk
- G. polyosoma, andesvåk
- G. melanoleucus, høvdingvåk
- Pseudastur
- P. occidentalis, ecuadorvåk
- P. albicollis, hvitvåk
- P. polionotus, kuttevåk
- Leucopternis
- L. semiplumbeus, galenavåk
- L. melanops, maskevåk
- L. kuhli, hvitbrynvåk
- Buteo, (sanne våker)
- B. plagiatus, gråvåk
- B. nitidus, (grålinjevåk)
- B. lineatus, rødvingevåk
- B. ridgwayi, hispaniolavåk
- B. platypterus, bredvingevåk
- B. solitarius, hawaiivåk
- B. albigula, hvitstrupevåk
- B. brachyurus, korthalevåk
- B. galapagoensis, galapagosvåk
- B. swainsoni, prærievåk
- B. albonotatus, båndhalevåk
- B. jamaicensis, rødhalevåk
- B. ventralis, patagoniavåk
- B. lagopus, fjellvåk
- B. regalis, kongevåk
- B. brachypterus, madagaskarvåk
- B. archeri, somalivåk
- B. auguralis, brunhodevåk
- B. augur, augurvåk
- B. rufofuscus, sjakalvåk
- B. japonicus, (japanvåk)
- B. hemilasius, mongolvåk
- B. refectus, (himalayvåk, himalayavåk), tidvis B. burmanicus
- B. oreophilus, flekkvåk
- B. buteo, musvåk
- B. trizonatus, (skogvåk)
- B. rufinus, ørnvåk
- B. bannermani, kappverdevåk (som oftest regnet som en underart av B. buteo)
- B. socotraensis, sokotravåk
- Butastur
- Harpagini
- Buteoninae, (glenter, havørner og våker)
Referanser
rediger- ^ Boyd III, John H. (14. januar 2017). «Taxonomy in Flux: Version 3.02». Besøkt 8. juni 2017.
- ^ Lerner, Heather et al. (2017) Phylogeny and new taxonomy of the Booted Eagles (Accipitriformes: Aquilinae). Zootaxa, [S.l.], v. 4216, n. 4, p. 301–320, jan. 2017. ISSN 1175-5334. doi:https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1. Date accessed: 06 june 2017.
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ a b Lerner, H. R. L.; Mindell, D. P. (2005), Phylogeny of eagles, Old World vultures, and other Accipitridae based on nuclear and mitochondrial DNA. Molecular Phylogenetics and Evolution, Volume 37, Issue 2, November 2005, Pages 327-346. doi:10.1016/j.ympev.2005.04.010[død lenke]
Eksterne lenker
rediger- (en) Buteoninae hos Fossilworks
- Buteoninae – detaljert informasjon på Wikispecies