Åpne hovedmenyen

Milvus

slekt av haukefugler
Milvus
Glente (M. milvus)
Glente (M. milvus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Milvus
Lacépède, 1799
Norsk(e) navn: (rødglenter)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Haukefugler
Familie: Haukefamilien
Underfamilie: Accipitrinae/Buteoninae
Antall arter: 2 (3)
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia, Australasia og Afrika
Delgrupper:

Milvus (rødglenter) er ei slekt i tribuset Accipitrini (alternativt Milvini) og inngår i underfamilien Accipitrinae (alternativt Buteoninae), som er én av tre (alternativt ti) underfamilier i haukefamilien (Accipitridae). Slekten inkluderer to eller tre arter med typiske rovfugler, som tilsammen utgjør ni taxa. Ingen av artene hekker normalt i Norge, men begge opptrer der tidvis.

EtymologiRediger

Slektsnavnet Milvus betyr glente eller rødglente og følger av det franske ordet milan og det postlatinske milvus, via det klassisk latinske miluus.[1]

Det engelske navnet på disse fuglene er kite (papirdrage) og har sammenhent med måten de opprinnelig kinesiske papirdragene flyr på. Glenter er usedvanlig flygedyktige og svært manøvrerbare fugler, som ofte observeres mens de leker med, mobber eller stjeler mat fra andre flygende fugler (spesielt kråkefugler).[2]

BiologiRediger

Artene som inngår i slekten Milvus er store ørnelignende rovfugler som særpreges av et usedvanlig stort vingespenn i forhold til kroppsstørrelsen, relativt små nebb og veike undere ekstremiteter sett i forhold til sine nære slektninger. Begge artene utviser tydelig kjønnsdimorfisme, i det hunnen blir klart større enn hannen. Fjærdrakten, som er kamuflasjefarget, skiller imidlertid minimalt mellom kjønnene, men ungfugler er gjerne noe dusere i utfargingen enn de fullvoksne.[3]

Artene er utbredt i deler av Eurasia, Australasia og Afrika, der fuglene i hovedsak livnærer seg av åtsler, med de jakter også selv på blant annet mindre pattedyr og andre fugler og deres egg. På grunn av tendensen til å ete åtsler er begge artene svært utsatt for forgiftninger, både i form av miljøgifter og i kraft av forfølgelser med forgiftet åte.[3]

TaksonomiRediger

Inndelingen av haukefamilien regnes ikke som endelig avklart. Taxonomy in Flux inkluderer for eksempel slekten Milvus i et eget tribus; Milvini (havørner og glenter), som videre inngår i underfamilien Buteoninae sammen med tribuset Harpagini.[4] Andre igjen inkluder Milvus i sin egen underfamilie; Milvinae. I begge tilfeller savner imidlertid plasseringene (i øyeblikket) internasjonal aksept. HBW Alive erkjenner imidlertid at deres inndeling på mange områder trenger ny og oppdatert informasjon for å kunne avklare slektsforholdene mellom de mange gruppene og artene.[3]

Det hersker også uenighet om artene som inngår i slekten. Noen regner nemlig gulnebbglente (M. m. aegyptius) og (av og til også) svartøreglente (M. m. lineatus) som selvstendige arter, men i begge tilfeller savner dette (foreløpig) internasjonal aksept. Her regnes derfor disse som distinkte taxa under svartglente (M. migrans), selv om flere nå mener at førstnevnte kan være kvalifisert til en status som en selvstendig art.[3]

Glente (M. milvus) er oppført som to taxa, men den ene (ssp. fasciicauda) er med stor sikkerhet utdødd.[5][3] Det er også reist spørsmål ved om underarten faktisk er et gyldig taxon.[6]

InndelingRediger

Inndelingen av slekten Milvus følger HBW Alive og er i henhold til Thiollay (2018).[3] Norske artsnavn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[7][8] Eventuelle navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men midlertidige i påvente av en offisiell beskrivelse.

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ Jobling, J. A. (2018). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2018). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from www.hbw.com).
  2. ^ Mark Brazil (2016) Japan's Ubiquitous Scavenger – The Black-eared Kite. Japan Nature Guides, Jun 30, 2016. Besøkt 2018-06-26
  3. ^ a b c d e f Thiollay, J.M. (2018). Hawks, Eagles (Accipitridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52213 on 23 June 2018).
  4. ^ Boyd III, John H. (14. januar 2017). «Taxonomy in Flux: Version 3.02». Besøkt 8. juni 2017. 
  5. ^ Hille, S. & Thiollay, J.-M. (2000) The imminent extinction of the kites Milvus milvus fasciicauda and Milvus m. migrans on the Cape Verde Islands. Bird Conserv. Int. 10(4): 361-369
  6. ^ Hille, S. M. & Collar, N. J. (2009) The taxonomic and conservation status of Milvus kites in the Cape Verde archipelago: further (and final?) reflections. Bull. Brit. Orn. Club 129(4): 217-221
  7. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  8. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  9. ^ Garcia-del-Rey, E. (2011) Field Guide to the Birds of Macaronesia. Azores, Madeira, Canary Islands, Cape Verde. Lynx Edicions, Barcelona. ISBN 978-84-96553-71-2

Eksterne lenkerRediger