Mephisto (film)

Tysk/østerriksk/ungarsk film fra 1981 regissert av István Szabó
Mephisto
Generell informasjon
GenreDramafilm,[1] historisk film[2]
NasjonalitetØsterrike, Tyskland, Ungarn
Premiere1981
Lengde144 min.
Språk Ungarsk, tyskRediger på Wikidata
Bak kamera
Regissør(er)István Szabó
ManusIstván Szabó[1]
Basert påMephisto (Klaus Mann)
Produsent(er)Manfred Durniok
KlippZsuzsa Csákány
Foran kamera
MedvirkendeKlaus Maria Brandauer,[3][4][5][6] Krystyna Janda,[5][4][6][3] Ildikó Bánsági,[5][4][6][3] Rolf Hoppe,[5][4][6] Karin Boyd,[5][4][6][3] Christine Harbort,[5][4][6] Martin Hellberg,[5][4][6] Christian Grashof,[5][4] Teri Tordai,[5][4] István Szabó[5][4]
Annen informasjon
Farve/s.hvFarge
Premiere(r)24. april 1981 (Tyskland),[7] 1981
UtmerkelserOscar for beste fremmedspråklige film (1982),[8] National Board of Review Award for beste fremmedsproglige film (1982)[9]
Oppfølger'
Eksterne lenker

Mephisto er et tysk-østerriksk-ungarsk filmdrama fra 1981. István Szabó førte regien, mens Klaus Maria Brandauer spilte hovedrollen. Filmen bygger på nøkkelromanen om Gustaf Gründgens med samme tittel av Klaus Mann. Filmen bygget i tillegg til Manns manus på regissørens egne erfaringer fra Ungarn under kommunistene.[10]

HandlingRediger

Hendrik Höfgen (Brandauer) er en ambisiøs, selvopptatt skuespiller som i begynnelse av sin karriere i 1920-tallets Tyskland er en overbevist sosialist til tross for at han er godt borgerlig gift med Barbara Bruckner (Janda). Höfgen er en lett gjenkjennelig semi-biografisk versjon av Manns svoger, teatermannen Gustaf Gründgens, som selv var mest kjent for sin rolle som Mefistofeles i Goethes Faust.

 
Klaus Maria Brandauer (til venstre) og István Szabó under utdeling av Nestroy-Theaterpreis i 2014.

Under en filminnspilling i Budapest i første fase av nazistenes maktovertagelse får Höfgen muligheten til å gå i eksil, men han er bekymret for at han ikke vil kunne fungere som skuespiller utenfor det tyske sprogområdet. Da han mottar et brev fra en regimetro venninne som forsikrer ham om at han ikke vil bli forfulgt, bestemmer han seg for å vende tilbake til «Det tredje riket». Her gir han avkall på sin mørkhudede elskerinne (Boyd), og landets ministerpresident, en general (fremstilt av Rolf Hoppe lett gjenkjennelig som Hermann Göring) tilbyr ham å bli hans mesen, forutsatt at Höfgen underordner seg det nye regimet.

Under generalens beskyttelse blir Höfgen utnevnet til teatersjef, samtidig som han briljerer i rollen som Mefisto. Hans kollega Hans Miklas (Cserhalmi), en tidligere overbevist nasjonalsosialist, forsøker å mobilisere til protest mot det nye terrorregimet og henvender seg blant annet til Höfgen, som imidlertid avviser ham bryskt. Miklas blir myrdet av regimet, og da Höfgen forsøker å ta opp saken med generalen, blir han på sin side avvist med forakt: Han er «bare en skuespiller». Under et opphold i Paris treffer Höfgen gamle bekjente og kolleger, men alle som én har vendt seg bort fra ham. Efter at han er vendt tilbake til Tyskland, sender generalen ham ned i Berlins Olympiastadion. Som en siste ydmykelse blir Höfgen jaget omkring av skinnet fra lyskastere. Endelig utbryter han: «Hva er det De vil med meg? Jeg er da bare en skuespiller.»

I likhet med Faust er han blitt offer for sine egne ambisjoner, og virkelighetens Mefisto – i form av en totalitær general – innkrever tilsist hans sjel.[11][12]

MedvirkendeRediger

 
Den polske skuespilleren Krystyna Janda fremstilte Barbara Bruckner
  • Klaus Maria Brandauer som Hendrik Höfgen
  • Rolf Hoppe som ministerpresidenten
  • Krystyna Janda som Barbara Bruckner[12]
  • György Cserhalmi som Hans Miklas
  • Karin Boyd som Juliette Martens

MottagelseRediger

Filmen er gjennomgående blitt møtt med svært gode anmeldelser og mottok Oscar for beste fremmedsproglige film i 1982.[13] Den mottok også utmerkelsene for beste manus fra 1981 ved Filmfestivalen i Cannes[14] og for beste fremmedsproglige film i 1982 av National Board of Review i USA.[15]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Mephisto». Internet Movie Database (flere språk). Besøkt 18. januar 2020. 
  2. ^ André Savik; "Ny vår i Wien – Klaus Maria Brandauer i tradisjonenes by"; Streiftog; side(r): 8–12, 52–54; verkets språk: norsk.
  3. ^ a b c d «Mephisto». AlloCiné (fransk). Besøkt 18. januar 2020. 
  4. ^ a b c d e f g h i j «Full Cast & Crew». Internet Movie Database (flere språk). Besøkt 18. januar 2020. 
  5. ^ a b c d e f g h i j «Mephisto». ČSFD (tsjekkisk). Besøkt 17. januar 2020. 
  6. ^ a b c d e f g «Mefisto». Stopklatka (polsk). Besøkt 18. januar 2020. 
  7. ^ https://www.filmportal.de/film/mephisto_1abf2db05a9d4771a558e133ed8d237f.
  8. ^ «The 54th Academy Awards» (engelsk). Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Besøkt 10. desember 2019. 
  9. ^ «1982 Award Winners». National Board of Review. Besøkt 10. desember 2019. 
  10. ^ Film & kino, nummer 5. Oslo: Film & kino. 1990. s. 26. 
  11. ^ André Savik (1992). «Ny vår i Wien – Klaus Maria Brandauer i tradisjonenes by». Streiftog. Oslo: NSB. s. 8–12, 52–54. 
  12. ^ a b Film & kino nummer 4. Oslo: Film & kino. 1981. s. 139. 
  13. ^ «The 54th Academy Awards» (engelsk). Academy of Motion Picture Arts and Sciences. 29. mars 1982. Besøkt 10. desember 2019. 
  14. ^ «Mephisto» (engelsk). Filmfestivalen i Cannes. Besøkt 10. desember 2019. 
  15. ^ «1982 Award Winners» (engelsk). National Board of Review. Besøkt 10. desember 2019. 

Eksterne lenkerRediger

(en) MephistoInternet Movie Database