Wikipedia

István Szabó

Ungarsk regissør

István Szabó (født 18. februar 1938 i Budapest) er en ungarsk filmregissør.

István Szabó
SzaboIstvan1.jpg
Født18. feb. 1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Budapest, Ungarn[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filmregissør, skribent, manusforfatter, filmskuespiller, prosaforfatterRediger på Wikidata
Utdannet ved Teater- og Filmuniversitet (–1961)Rediger på Wikidata
Ektefelle Vera GyüreyRediger på Wikidata
Nasjonalitet UngarnRediger på Wikidata
Medlem av Akademie der Künste BerlinRediger på Wikidata
Utmerkelser
20 oppføringer
Kossuthprisen (1975), Balázs Béla-prisen (1967), Kölcseys minneplakett (1998), Goethemedaljen (1994), Pusjkin-medaljen (2005), Mester av ungarsk film (2007), Ungarns æreskunstner (1982), David di Donatello (1982), Ungarns pris for utmerkede kunstnere (1985), Hjemlandets utmerkelse (2001), kommandør med stjerne av Ungarns fortjenstorden (2002), Nasjonalkunstnerprisen (2014), Den europeiske filmprisen for beste manus (1992)[6], Den europeiske filmprisen for beste manus (1999)[7], Beste manus ved filmfestivalen i Cannes (1981), Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (1985), Juryens Sølvbjørn (1992), Sølvbjørnen for beste regi (1980), British Academy Film Award for beste film (1986), æresborger av Budapest (1996)Rediger på Wikidata
Aktive år1959–
IMDbIMDb
István Szabó på Commons

LivRediger

Szabó er sønn av Maria og Istvan Szabó.[8] Familien var jødisk, og ble gjemt av familie og venner under Holocaust. På 1960- og 1970-tallet lagde han filmer som utforsket hans egen generasjons erfaringer og handlet om nær ungarsk historie; Far og sønn (1966), Kjærlighetsfilm (1970) og Brannmannsgaten 25 (1973). Hans signaturtrilogi består av Mephisto (1981) som vant Oscar for beste fremmedspråklige film i 1982 og en pris på filmfestivalen i Cannes i 1981, Oberst Redl (1985) og Hanussen (1988).

Szabó begynte å lage engelskspråklige filmer tidlig på 1990-tallet; Møte med Venus hadde premiere i 1991, og han fulgte opp med Sunshine i 1999, Dirigentens valg i 2001 og Being Julia i 2004. Annette Bening ble nominert til Oscar for sin hovedrolle i Being Julia. Hans mest kritikerroste arbeider oppsto i samarbeide med den østerrikske skuespilleren Klaus Maria Brandauer, og med filmfotografen Lajos Koltai.

I 2006 ble det kjent at han i 1956 var blitt presset til å undertegne en avtale om å være informant for det hemmelige politiet i kommunisttiden i Ungarn, etter å ha blitt arrestert.[9][10]

FilmografiRediger

 
Szabó (til høyre) i 2014 sammen med Klaus Maria Brandauer, som hadde hovedrollene i Mephisto, Oberst Redl og Hanussen.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119160188, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Istvan Szabo, Munzinger IBA 00000016593, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id szabo-istvan[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 3ed6b72106854b97a6370469cc4530ac, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 8. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 13. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Istvan Szabo Biography (1938-)». www.filmreference.com. Besøkt 7. juli 2022. 
  9. ^ «Oscar winning director admits being informer». The Guardian (engelsk). 28. januar 2006. ISSN 0261-3077. Besøkt 16. januar 2020. 
  10. ^ «Eastern Europe Draws Veil of Silence Over Communist Past | DW | 03.03.2006». DW.COM (engelsk). 3. mars 2006. Besøkt 16. januar 2020. «It was 50 years ago," Szabo said. "Not five years ago -- 50! I was arrested with two school friends, and we were questioned for three days and nights. Eventually I was forced to sign a statement saying I would work with the secret police.» 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=István_Szabó&oldid=22729907»