Meleagros fra Gadara
Meleagros (gresk: Μελέαγρος; engelsk Meleager, fransk: Méléagre; 100-tallet f.Kr.) var en gresk dikter og samler av epigrammer. Han skrev en del satirisk poesi som er gått tapt, og en del sensuell poesi hvorav 134 epigrammer er bevart. Han satte sammen tallrike epigrammer av forskjellige diktere i en antologi kjent som Laurbærkransen, og selv om denne også har gått tapt, utgjør disse tekstene det opprinnelige grunnlaget for Anthologia Graeca (Den greske antologi, også kalt for Den palatiniske antologi).
Liv og virke rediger
Meleagros var sønn av Eukrates, født i byen Gadara (det nåværende Umm Qais) i Nord-Jordan) som den gang var et delvis hellenistisk samfunn i det nordlige Palestina, identifisert som Ramot i Gilead i Det gamle testamente. Han fikk sin utdannelse i Tyr og tilbrakte sitt senere liv på øya Kos i Egeerhavet, hvor han døde i høy alder. Skoliaisten i det palatinske manuskriptet av Anthologia Graeca legger hans blomstringstid til tiden under Selevkos VI Epifanes (95–93 f.Kr.) i Selevkid-dynastiet. Antologien inkluderte ikke dikt av epikureeren Filodemos av Gadara (ca 110— ca 30 f.Kr.),[1] som senere redaktører tilføyde 34 epigrammer av.
En del skribenter regner Meleagros blant kynikerne.[2] I likhet med sin sambygding filosofen Menippos fra Gadara[3] skrev Meleagros såkalte spoudogeloia (gresk entall σπουδογέλοιος), satiriske essays på prosa, hvor populær filosofi ble satt sammen med humoristiske illustrasjoner. Disse er gått tapt. Meleagros' berømmelse er grunnlagt på de 134 epigrammer han forfatter og inkluderte i sin Antologi. De senere manuskriptene av Anthologia Graeca er deres eneste bevarte kilde.[4]
Meleagros' Laurbærkransen rediger
Meleagros er kjent for sin antologi med poesi som er kjent som Laurbærkransen. Samlinger med monumentale inskripsjoner eller dikt om særskilte emner var tidligere foretatt av stoikeren Polemon av Athen[5] og andre, men Meleagros var den første som gjorde dette i noen større grad. Hans samling besto av epigrammer av førtiseks greske poeter fra ulike tidsaldre. Han kalte verket Laurbærkransen (gresk: Στέφανος), ut fra den gjengse sammenligning av smådikt med blomster; og i introduksjonen til sitt verk knyttet han navnene til ulike blomster, som ertebusk og urteplante, som emblemer til flere poeters navn, listet i alfabetisk orden etter første linje i hvert epigram.[6] Selve Laurbærkransen har ikke overlevd tidens tann, men dens tekst utgjør grunnlaget for Den greske antologi.
Poesi rediger
Meleagros' poesi handler om personlige erfaringer og følelser, ofte om kjærlighet og dens utilfredshet. Han beskriver typisk seg selv ikke som noen aktiv og engasjert elsker, men en som ble påvirket av en kvinnes eller unggutts skjønnhet. Det følgende er et eksempel:[7]
- Klokken tolv om ettermiddagen
- midt på gaten -
- Alexis!
- midt på gaten -
- Sommeren hadde alt, men brakte frukten
- til sin vågelige slutt:
- Og sommerens sol og denne guttens skue
- til sin vågelige slutt:
- gjorde sitt med meg!
Epigrammenes innhold er rike og skiftende, bestående av virkelige og fingerte gravskrifter, personlige hylningsdikt, votivdikt, stemningsbilder, spott og lidenskapelige eller ømme kjærlighetserklæringer. Et lyder slik:
- Maktesløs ligger jeg her, så tramp på meg, trå på min nakke.
- Tung er, jeg vet det, din fot, grusomste guddom som fins!
- Grip dine brennende piler og skyt, jeg dem.
- Aldri tenner du mere min sjel. Aske, kun aske den er.[8]
Referanser rediger
- ^ Sonya Wurster: Philodemus of Gadara
- ^ Athenaeus: Deipnosophists IV. 157. Se også Diogenes Laertios: vi. 99 som setter Meleagros i klasse med Menippos fra Gadara
- ^ «Menippus of Gadara», Britannica
- ^ Mackail, J. W. (red.) (1890): Select Epigrams from the Greek Anthology, Longmans, Green & Co.
- ^ «Polemon of Athens». Arkivert fra originalen 7. november 2022. Besøkt 7. november 2022.
- ^ Smith, Philip (1867): «Planudes» i: Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology. 3. Boston: Little, Brown and Company. ss. 385.
- ^ Greek Anthology, xii. 127, fra Jay, Peter (1974): The Greek Anthology and Other Ancient Greek Epigrams, side 142
- ^ Beyer, Edvard et al. (1971): Verdens litteraturhistorie. Bind I, Oldtiden, Oslo: Cappelens forlag, s. 403
Litteratur rediger
- Whigham, Peter & Jay, Peter (1975): The Poems of Meleager. Anvil Press Poetry. ISBN 0856460001
- Clack, Jerry (1992): Meleager: The Poems. Bolchazy-Carducci. ISBN 9780865162549