Ramot i Gilead

Ramot i Gilead (hebraisk: רָמֹת גִּלְעָד; «Høydene i Gilead») som lå øst for Jordanelven i oldtidens Israel, var en av de levittiske byene, og som også ble utvalgt til tilfluktsby . Den tilhørte stammeområdet til Gads stamme. Stedet er nevnt tyve ganger i den hebraiske Bibelen, blant annet i Femte Mosebok og Josvas bok.

Historiske hendelser

Ramot i Gilead ble valgt av kong Salomo som hovedstaden i hans sjette distrikt, noe som omfattet landsbyen Jair og regionen Argob i Basan, således forsterker det antagelse at de levittiske byene fungerte som administrative sentre fra Davids tid.

Byen falt i hendene på arameerne (Syria), hvilket ble oppfattet som et fryktelig tilbakeslag, i tiden hvor kongedømmet var delt i et nordrike (Israel) og et sørrike (Judea). Her, i løpet av slaget ved Ramot i Gilead forente Ahab av Israel fra nordriket seg med Josjafat av Juda fra sørriket for å møte trusselen fra nord. Akab ble såret av en pil, som fikk dødelig utgang. Han ble lagt i sin stridsvogn vendt mot sine menn, men om kvelden var han død og seieren var arameernes.

I en senere hendelse var også de to jødiske rike samlet mot en ytre trussel, da kjempet Ahasja av Juda og Joram av Israel mot Hasael, konge av Aram-Damaskus (Syria), og Joram ble såret. Byen ble annektert av Aram.

Det var i Ramot i Gilead at hærføreren Jehu ble salvet av Elisjas tjener for å bli den neste kongen.

I 733 f.Kr. tok den assyriske herskeren Tiglat-Pileser III.

Lokalisering

Ramot i Gilead har med stor sannsynlighet blitt identifisert med Reimun på den nordlige skråningen av elven Jabbok, rundt 8 km vest for Gerasa (dagens by Jerash), en av byene i Dekapolis.

Eksterne lenker

• «Ramoth-Gilead», Topicalbible.org