Mehmet V (osmantyrkisk: محمد خامس, født 2. november 1844 i Konstantinopel, død der 3. juli 1918) var den 35. sultanen av Det osmanske riket. Som mange andre potensielle tronarvinger levde han stort sett i Yildiz-palasset. Hans regjeringstid startet 27. april 1909 etter ungtyrkernes kupp mot Abd-ul-Hamid II, men han hadde liten reell politisk makt. Alle avgjørelser ble tatt av de forskjellige medlemmene av den osmanske regjeringen og til slutt under første verdenskrig av de tre pasjane Enver Pasja, Talat Pasja og Djemal Pasja. Mehmet V hadde stor interesse for kultur og fremfor alt for poesi, som var hans store lidenskap, han skrev selv mange dikt. Han ble etterfulgt av sin yngre bror Mehmet VI i 1918.

Mehmet V
Født2. nov. 1844[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ciraganpalasset (Det osmanske rike, Istanbul)
Død3. juli 1918[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Istanbul
BeskjeftigelseHersker, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Sultan i det Ottomanske Rike (1909–1918) Rediger på Wikidata
EktefelleKamures Kadın
Mihrengiz Kadın
Dilfirib Kadın
Dürriaden Kadın
Nazperver Kadın
FarAbdülmecid
MorGülcemal Kadin
Søsken
7 oppføringer
Abd-ul-Hamid II
Mehmet VI
Ahmed Kemaleddin
Murad V
Mehmed Burhaneddin Efendi
Refia Sultan
Fatma Sultan
BarnŞehzade Ömer Hilmi
Şehzade Mehmed Ziyaeddin
Şehzade Mahmud Necmeddin
NasjonalitetDet osmanske rike
GravlagtTomb of Mehmed V
Utmerkelser
6 oppføringer
Militärverdienstkreuz I. Klasse
Halvmåneordenen
Mecidi-ordenen
Osmanieordenen
Militär-Max-Joseph-Orden
2. klasse av Mecidi-ordenen
Våpenskjold
Mehmet Vs våpenskjold

Liv og virke rediger

Fødsel, oppvekst, tidlig liv rediger

Han ble født i Topkapı-palasset i Istanbul (Konstantinopel).[5] Som så mange andre av de potensielle tronarvinger var han henvist til et liv i palassets haremer, i hans tilfelle i 30 år.[trenger referanse] I ni av de årene var han isolert i ensomhet. I denne tiden studerte han poesi i gammel persisk stil og ble en høyt skattet dikter.[trenger referanse] På sin niårsdag ble han høytidelig omskåret i palassets eget omskjærelsesrom (Sünnet Odasi).

Han ble sultan etter at hans forgjenger Abd-ul-Hamid II hadde forsøkt å reversere ungtyrkernes revolusjon. Unktyrkerne avsatte ham, og innsatte Mehmet V.

Sultan rediger

 
Wilhelm II, Mehmed V, Franz Joseph: Sentralmaktenes tre keisere under første verdenskrig.

Hans regjering tok til den 27. april 1909, men han var i det store og hele en gallionsfigur uten politisk innflytelse, på grunn av ungtyrkernes revolusjon i 1908 (som gjeninnførte den osmanske konstitusjon og parlamentet) og særlig det det osmanske statskupp i 1913, som etablerte de tre pasjaers diktatoriske triumvirat til makt.[trenger referanse]

Mehmed Vs mest betydelige politiske handling var formelt å utrope til jihad mot ententemaktene (de allierte under første verdenskrig) den 11. november 1914, etter den osmanske regjerings beslutning om å gå inn i krigen på sentralmaktenes side.[6] Han var personlig, ble det imidlertid antatt, egentlig kritisk til Enver Pasjas tyskvennlige politikk.[trenger referanse]

Dette var den siste genuine proklamasjon av jihad av en kalif, ettersom kalifatet bestod til 1924. Proklamasjonen hadde ingen merkbar innflytelse på krigen, til tross for at mange muslimer bodde i osmanske territorier. Araberne gikk etter en tid tvert i mot inn i et samarbeid med britiske styrker under araberoppstanden i 1916.

Mehmed V var vert for keiser Wilhelm II, hans allierte under krigen, i Konstantinopel den 15. oktober 1917.

Han døde fire måneder før krigsslutt. Dermed slapp han både å oppleve krigsnederlaget og Det osmanske rikes undergang.

Størstedelen av sin tid som sultan tilbragte Mehmed V. i Dolmabahçe-palasset og i Yıldız-palasset i Konstantinopel. Hans grav befinner seg i den historiske bydelen Eyüp.

Han etterlot seg to sønner: Prins Mehmed Ziyaeddin (1873–1938) og prins Ömer Hilmi (1886–1935). Hans eneste datter, prinsesse Refia (født 1888), døde allerede som spedbarn. En annen sønn, prins Mehmed Necmeddin (1878–1913), døde før ham.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mehmed V, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mehmed-V, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 39901, oppført som Mehmed V.[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0041735[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Mehmed (Mehmed V. Reschad (Reşad)), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mehmed-mehmed-v-reschad-resad[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Encyclopaedia Britannica, Vol.7, edited Hugh Chisholm, (1911), 3; "Constantinople, the capital of the Turkish Empire..".
  6. ^ Lawrence Sondhaus: World War One: The Global Revolution, Cambridge University Press, 2011, s. 91.


Forgjenger
Abd-ul-Hamid II
 
Osmansk sultan
19091918
Etterfølger
Mehmet VI