Massakren i Novgorod
Massakren i Novgorod[1] fant sted i byen Novgorod i Russland i 1570. Massakren startet 9. januar og foregikk til 12. februar.
Ivan den grusomme var allerede skeptisk til befolkningen i Novgorod som hadde klaget høylytt over hvordan hæren hadde tatt seg til rette under krigene mot Livland. Borgerne virker mer opptatt av sin handel enn av å utvide tsardømmet, og det var tsar Ivans ønske å gi dem en skrekk i livet. Ifølge Novgorod-krøniken presenterte et påskudd seg selv, da en Peter Volynets skal ha dukket opp ved tsarhoffet. Han var blitt straffedømt i Novgorod.[2] Volynets skal ha fortalt tsaren at Novgorods elite, anført av sin erkebiskop Pimen, ville gå i forbund med Litauen og foretok hemmelige forberedelser til å sverge troskop til storfyrst Sigismund. Det skulle til og med eksistere et brev signert av Pimen og andre av byens bojarer, skjult i Novgorods Sankt Sofia-katedral under bildet av jomfru Maria.[3]
.jpg)
Peter Volynets ble sendt tilbake til Novgorod med ordre om å fremskaffe brevet. Da tsar Ivan fikk det, var han overlykkelig, for brevet bekreftet hans mistanker og ga ham påskuddet han trengte for å foreta en straffeekspedisjon mot Novgorod, selv om flere opritsjnik'er protesterte mot planen som hensiktsløs. Men tredje uken i desember 1569 la tsar Ivan i vei gjennom snøen, vestover mot Novgorod med rundt 15 000 menn, hvorav rundt 1 500 var bevæpnet med musketter. I følget var også en avdeling av leiesoldater som var tatarer. Tsaren foretok en lang omvei rundt Moskva, siden han fryktet at moskovittene ville advare folk i Novgorod om de forstod hva han planla. Hæren hans tok seg varsomt frem langs skogene og drepte enhver de møtte underveis. Derfor måtte befolkningen i vesle Klin massakreres. Noen uker tidligere hadde tsaren beordret tvangsflytting av hundre familier til Moskva, og uheldigvis la de fordrevne veien gjennom Klin da tsarens opritsjnik'er kom og ble dermed også drept. Ingen vet hvor mange som satte livet til i denne massakren.[4]
Tsaren avskar Novgorod fra området rundt. Byen var sterkt svekket av flere uår på rad, og gjorde liten motstand. Opritsjnik'ene fikk ordre om å straffe byen for sitt påståtte forræderi. Munker og prester ble drept, kirker og klostre plyndret, private hjem likeså, mennene henrettet, kvinner og barn druknet i den iskalde elven eller drept på elvebreddene.[5]
Ivans soldater dannet en mur rundt byen for å hindre folk i å rømme. Mellom 500 og 1 000 mennesker ble samlet av troppene hver dag, torturert og drept foran tsar Ivan og hans tenåringssønn.[6][7]
Det offisielle dødstallet navnga 1 500 av Novgorods aristokrati, og nevnte omtrent samme antall av andre. Nyere russisk forskning estimerer antallet ofre til et sted mellom 2 500 og 12 000. (Etter hungersnøden og epidemiene på 1560-tallet var Novgorods befolkning ikke mer enn 10 000 – 20 000.) Etter å ha gransket rapporten fra opritsjnik-lederen Maljuta Skuratov og minnelister (sinodiki), anser R. Skrynnikov at antallet ofre var rundt 2–3 tusen.[8]
Referanser rediger
- ^ Understanding Holocausts: How, Why and When They Occur av B. Posturee (iUniverse, 2002) s.67
- ^ Robert Payne (1911-83): «Massakre»
- ^ Massakren i Novgorod
- ^ Robert Payne (1911-83): «Massakre»
- ^ Massakren i Novgorod, 1570
- ^ Massacre at Novgorod – Loyola University Arkivert 13. oktober 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Ifølge Den tredje Novgorod-krønike varte massakren i fem uker. Den første Pskov-krønike estimerer antallet ofre til 60 000. Disse kildene er dog ikke upartiske.
- ^ Skrynnikov R, «Ivan Grozny», M, AST, 2001