Marie Louise Seeberg

norsk sosialantropolog, forsker og professor

Marie Louise Seeberg (født 1963) er en norsk sosialantropolog og forsker I (forsker med professorkompetanse) ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslomet – storbyuniversitetet. Hun var fra 2013 til og med 2018 koordinator for migrasjonsforskningen ved instituttet. Fra 2020 er hun forskningssjef for Seksjon for barndom, familie og barnevern ved NOVA.

Marie Louise Seeberg
Født1963[1][2]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseAntropolog, universitetslærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
FagfeltSosialantropologi,[3] sosialt aspekt,[3] barn og unge,[3] arbeidsstyrken,[3] etniske relasjoner[3]

Utdanning og arbeid rediger

Utdanning rediger

I 1988 tok Seeberg graden cand.mag. i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo (UiO), og i 1996 tok hun cand.polit.-graden i sosialantropologi ved samme universitet.

I 2003 tok Seeberg doktorgraden (dr.polit.) i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen (UiB), med avhandlingen "Dealing with differences: two classrooms, two countries. A comparative study of Norwegian and Dutch processes of alterity and identity, drawn from three points of view".[4]

Arbeid rediger

Tema Seeberg forsker på, er blant annet: migrasjon, flyktninger, innvandring, barndom, asylsøkere, etnisitet, arbeidsinnvandring, og helsearbeidere.[6]

Forskningsprosjekter rediger

  • Foreldreskap blant etniske og religiøse minoriteter i Norge – Prosjektet undersøker hvordan etniske og religiøse minoriteter i Norge opplever det å være mor og far for «store barn» og ungdom.[7]
  • Migrasjon for velferd: tre ulike regimer for utenlandske sykepleieres innvandring og integrering i den norske velferdsstaten (WELLMIG) – Prosjektet undersøker hvordan utenlandske sykepleiere bidrar til det norske velferdssamfunnet gjennom sin kompetanse og arbeidskraft, samtidig som de benytter seg av tjenester som samfunnet tilbyr.[8][9]
  • Kunnskapsoversikt om søskenbarnekteskap – Kunnskapsoversikten skal systematisere og analysere eksisterende forskningskunnskap om søskenbarnekteskap, sett i lys av retten til å bestemme over eget liv.[10]
  • Komplementære veier inn i samfunnet for voksne flyktninger: yrkestrening, opplæring, ferdigheter og kvalifikasjoner[11]
  • Fast-track prosjekt om demografisk endring og migrasjon[12]
  • INNCARE - Governance, social investments and social innovation in care services in the Czech Republic and Norway – prosjektet undersøker det gjensidige forholdet mellom strategiene til aktører innenfor barne- og eldreomsorg, og hvordan disse strategiene henger sammen med husholdenes eller familienes ønsker og behov, også i forhold til arbeidsmarkedet.[13]
  • Norwegian Network on the Anthropology of Mobilities (NAM) – NAM er et forskningsnettverk som springer ut fra felles forskningsinteresser for og en kritisk bevissthet om tilstanden for migrasjonsstudier i sosialantropologi.[14]
  • Utvikling av alternative forståelsesmåter av trygghet, rett og sikkerhet gjennom Gjenopprettende rett - Restorative Justice - i interkulturelle områder i demokratiske samfunn (ALTERNATIVE) – ALTERNATIVE er et internasjonalt forskningsprosjekt innen EUs 7. rammeprogram, hvor NOVA/HiOA er partner i prosjektet.[15]
  • Sekundærbevegelser i Europa – Hensikten med dette prosjektet er å analysere dublinforordningens betydning for sekundærbevegelser av tredjelandsborgere i Europa.[16]
  • Forskningskunnskap om hjelpetiltak i barnevernet[17]
  • Ungdom og politisk ekstremisme[18]
  • Tett på: Unge[19]
  • Evaluering av leksehjelp på 1.- 4. trinn[20]
  • Tett på: eldre[21]
  • Framtidens leiemarked i et internasjonalt arbeidsmarked[22]
  • Tett på: Kvinner med innvandrerbakgrunn[23]
  • Evaluering av mentorprogrammet Nattergalen – En forskningsbasert evaluering av prosjekt Nattergalen, der barnevernsstudenter er mentorer for innvandrerbarn mellom 8-12 år.[24]
  • Medfølgende barn på asylmottak - livssituasjon, mestring og tiltak[25]
  • Global care workers in the Norwegian welfare state: Care chains, intersectionality and social capital[26]
  • Barneforskning - et strategisk instituttprogram[27]
  • En komparativ studie av flere lands praksis og erfaring i arbeidet med å oppspore omsorgspersoner til enslige mindreårige asylsøkere[28]
  • Arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren: Kjønn, klasse, etnisitet[29]
  • Likhet og multikulturalisme – Utgangspunktet for dette prosjektet er en interesse for paradokser som oppstår i forholdet mellom de to dels overlappende, dels motsetningsfylte idealene likhet og multikulturalisme.[30]

Vitenskapelige publikasjoner (et utvalg) rediger

  • Seeberg, Marie Louise (2017). Alt er relativt: ytelser til barnefamilier i norske asylmottak, 1989–2017. Tidsskrift for velferdsforskning. Vol. 20.[31]
  • Hydle, Ida Marie; Seeberg, Marie Louise (2017). Difference as culture: Roots and implications of a mode of framing. Pali, Brunilda; Aertsen, Ivo (Red.). Restoring Justice and Security in Intercultural Europe. 1. Routledge.[6]
  • Sirovatka, Tomáš; Valkova, Jana; Seeberg, Marie Louise (2017). Conclusions. Sirovatka, Tomáš; Valkova, Jana (Red.). Understanding Care Policies in Changing Times:Experiences and Lessons from the Czech Republic and Norway. 8. s. 209-232. Nakladatelství Masarykovy univerzity.[6]
  • Bjørnholt, Margunn; Stefansen, Kari; Gashi, Liridona; Seeberg, Marie Louise (2017). Balancing acts: Policy frameworks and family care strategies in Norway. Sirovatka, Tomáš; Valkova, Jana (Red.). Understanding Care Policies in Changing Times : Experiences and Lessons from the Czech Republic and Norway. 6. s. 161-184. Nakladatelství Masarykovy univerzity.[6]
  • Seeberg, Marie Louise; Jessen, Jorunn Theresia (2017). Providing care services: strategies of key actors and emerging policy change in Norway. Sirovatka, Tomáš; Valkova, Jana (Red.). Understanding Care Policies in Changing Times : Experiences and Lessons from the Czech Republic and Norway. 4. s. 115-134. Nakladatelství Masarykovy univerzity.[6]
  • Horak, Pavel; Horakova, Marketa; Seeberg, Marie Louise; Jessen, Jorunn Theresia (2017). Care policies and governance in Norway and the Czech Republic. Sirovatka, Tomáš; Valkova, Jana (Red.). Understanding Care Policies in Changing Times : Experiences and Lessons from the Czech Republic and Norway. 2. s. 55-86. Nakladatelství Masarykovy univerzity.[6]
  • Gozdziak, Elzbieta M.; Seeberg, Marie Louise (2016). Looking Ahead: Contested Childhoods and Migrancy. Seeberg, Marie Louise; Gozdziak, Elzbieta M. (Red.). Contested Childhoods: Growing up in Migrancy. Migration, Governance, Identities. Kapittel 10. s. 179-188. Springer.[6]
  • Seeberg, Marie Louise (2016). Child Refugees and National Boundaries. Seeberg, Marie Louise; Gozdziak, Elzbieta M. (Red.). Contested Childhoods: Growing up in Migrancy. Migration, Governance, Identities. Kapittel 3. s. 43-59. Springer.[6]
  • Seeberg, Marie Louise; Gozdziak, Elzbieta M. (2016). Contested Childhoods: Growing up in Migrancy. Seeberg, Marie Louise; Gozdziak, Elzbieta M. (Red.). Contested Childhoods: Growing up in Migrancy. Migration, Governance, Identities. Kapittel 1. s. 1-19. Springer.[6]
  • Seeberg, Marie Louise; Gozdziak, Elzbieta M. (2016). Contested Childhoods: Growing up in Migrancy. Migration, Governance, Identities. ISBN 978-3-319-44610-3. 193 s. Springer.[6]

Referanser rediger

  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0223328, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ viaf.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0223328, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  4. ^ a b Seeberg, Marie Louise. «CV 2019 Seeberg.pdf» (PDF). CV (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  5. ^ Marie Louise Seeberg. «Marie Louise Seeberg». Linkedin. Besøkt 23. juli 2019. 
  6. ^ a b c d e f g h i j k storbyuniversitetet, OsloMet-. «Marie Louise Seeberg». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 23. juli 2019. 
  7. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Foreldreskap blant etniske og religiøse minoriteter i Norge». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 23. juli 2019. 
  8. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Migrasjon for velferd: tre ulike regimer for utenlandske sykepleieres innvandring og integrering i den norske velferdsstaten (WELLMIG)». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 23. juli 2019. 
  9. ^ «About the project | Migration for welfare (WELLMIG)Migration for welfare (WELLMIG)». blogg.hioa.no. Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  10. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Kunnskapsoversikt om søskenbarnekteskap». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 23. juli 2019. 
  11. ^ «Komplementære veier inn i samfunnet for voksne flyktninger: yrkestrening, opplæring, ferdigheter og kvalifikasjoner - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  12. ^ «Fast-track prosjekt om demografisk endring og migrasjon - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  13. ^ «INNCARE - Governance, social investments and social innovation in care services in the Czech Republic and Norway - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  14. ^ «Norwegian Network on the Anthropology of Mobilities - NAM - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  15. ^ «Utvikling av alternative forståelsesmåter av trygghet, rett og sikkerhet gjennom Gjenopprettende rett - Restorative Justice - i interkulturelle omr... - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  16. ^ «Sekundærbevegelser i Europa - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  17. ^ «Forskningskunnskap om hjelpetiltak i barnevernet - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  18. ^ «Ungdom og politisk ekstremisme - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  19. ^ «Tett på: Unge - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  20. ^ «Evaluering av leksehjelp på 1.- 4. trinn - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  21. ^ «Tett på: eldre - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  22. ^ «Framtidens leiemarked i et internasjonalt arbeidsmarked - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  23. ^ «Tett på: Kvinner med innvandrerbakgrunn - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  24. ^ «Evaluering av mentorprogrammet Nattergalen - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  25. ^ «Medfølgende barn på asylmottak - livssituasjon, mestring og tiltak - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  26. ^ «Global care workers in the Norwegian welfare state: Care chains, intersectionality and social capital - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  27. ^ «Barneforskning - et strategisk instituttprogram - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  28. ^ «En komparativ studie av flere lands praksis og erfaring i arbeidet med å oppspore omsorgspersoner til enslige mindreårige asylsøkere - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  29. ^ «Arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren: Kjønn, klasse, etnisitet - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  30. ^ «Likhet og multikulturalisme - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  31. ^ «Tidsskrift for velferdsforskning - Idunn». www.idunn.no (norsk). Besøkt 23. juli 2019.