Helsearbeiderfag er et programfag på 2. trinn i den norske videregående skolen, og følger utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag. For å kunne gå opp til fagprøve må man etter ett år med dette faget gå to år som lærling i en bedrift. Man kan også få generell studiekompetanse ved å gå 3. påbyggingsår etter Vg2 Helsearbeiderfag.[1]

Beskrivelse av programfagene rediger

Helsefremmende arbeid rediger

Helsefremmende arbeid dreier seg om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold betyr for å forebygge sykdom og fremme helse. Faget handler om profesjonell helsehjelp, pleie, omsorg og aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet. Bruk av hjelpemidler og velferdsteknologi er også en del av opplæringen. Videre inngår grunnleggende sykepleie, praktiske hygienetiltak og forebygging av smitte. Programfaget dreier seg om sammenhengen mellom kroppens oppbygning, funksjoner og sykdomslæren. Helse, miljø og sikkerhet og forebygging av belastningslidelser og førstehjelp inngår.

Kommunikasjon og samhandling rediger

Kommunikasjon og samhandling dreier seg om hva dette betyr for mennesker med ulike behov for helsehjelp. Empati, respekt og toleranse som grunnleggende verdier for den enkeltes selvfølelse og integritet står sentralt. I faget inngår også ulike kommunikasjonsteknikker og konflikthåndtering. Observasjon, rapportering og relevant regelverk om taushetsplikt og personvern hører til i hovedområdet. Det handler videre om å kunne forklare betydningen av kommunikasjon og samhandling på tvers av tjenestene for å oppnå helhet og sammenheng i tilbudet til pasienter og brukere.

Yrkesutøvelse rediger

Yrkesutøvelse dreier seg om hvordan menneskers fysiske og psykiske helse kan ivaretas. Planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av eget arbeid inngår i faget. Det handler videre om relevant regelverk og yrkesetiske retningslinjer. Helsefagarbeiderens rolle og ansvar i samarbeid med andre yrkesgrupper står sentralt. Programfaget handler også om å utarbeide forslag til ulike tiltaksplaner som brukes i helse- og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten.

Referanser rediger

Kilder rediger