Mæle

Mæle (av norrønt mælir) er en gammel hulmål for tørrvarer og smør som har blitt brukt i Skandinavia, herunder også i Norge. Som kornmål var en mæle ofte lik en skjeppe, men ikke alle steder. Den har variert (mye) fra både sted til sted og gjennom tiden. I verdi utgjorde en mæle korn 9 merker smør og ble som enhet gjerne kalt en mælingslag.

I Nordhordland, Sunnfjord og på Sunnmøre utgjorde en mæle ca. 40,5 liter, mens en såkalt «løsk mæle» (lomsk mæle) utgjorde ca. 97,2 liter i Vågå/Lom distriktet i Gudbrandsdal. Lenger nord i Gudbrandsdalen og i deler av Trøndelag utgjorde en mæle 1/6 såld eller tilsvarende 32,4 liter. I Båhuslen (som da tilhørte Norge) var imidlertid en mæle lik 1/2 såld eller tilsvarende ca. 72,9 liter. I en del av Telemark (Grenland/Bamble/Hjartdal/Seljord/Lårdal/Kviteseid/Nissedal) tilsvarte en mæle 1/6 tønne, og i en annen del (Mo/Vinje/Rauland/Tinn/Setesdal, samt Lista len) 1/4 tønne. Ifølge landsloven var imidlertid en mæle definert som 1/6 såld eller tilsvarende ca. 16,2 liter.

ok annars guðligs ávaxtar: sáld þat, er 2 geri skippund, ok mælir sá, er 6 geri sáld, halfr mælir, fjórðungr mælis ok settungr
(Landsloven 8, 29¹⁴)

Mæling

Mæling (av norrønt mælingr) er et gammelt norsk flatemål som opprinnelig tilsvarte 50 x 50 alen eller 2 500 kvadratalen. Dette målet har imidlertid variert kraftig rundt om på bygdene. Ifølge C. Sommerfelt kunne en mæling også tilsvare 9 604, 12 544, 13 824 eller 15 680 kvadratalen. Altså tilsvarende et areal på mellom 1 382,5 og 8 671 m² målt med gamle alen (55,3 cm). Det mest vanlig er å regne en mæling som tilsvarende 6-8 dekar i tiden før 1875, da det nye målesystemet ble innført i Norge.