Ludvig Douglas
| Ludvig Douglas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. november 1849[1] Zürich[1]  | ||
| Død | 20. juli 1916[1] (66 år) Lysekils församling[1] | ||
| Gravlagt | Vreta klosters kyrka |
||
| Ektefelle | Anna Louise Dorotée Ehrensvärd (1876–)[1][2] |
||
| Far | Carl Israel Wilhelm Douglas |
||
| Mor | Louise Katharina von Langenstein und Gondelsheim |
||
| Søsken | Wilhelm von Douglas |
||
| Barn | Louise Adelswärd, Karel Robert, graaf Douglas, Archibald Douglas, Hedvig Ingeborg Madeleine Grevinne Douglas, Carl Douglas |
||
| Beskjeftigelse | Politiker[1], funksjonær, godseier |
||
| Parti | Moderaterna, Protektionistiska majoritetspartiet |
||
| Nasjonalitet | Sverige |
||
| Medlem av | Kungliga Skogs- och Lantbruksakademien (1896–) |
||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
Serafimerordenen (1898), storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1896), storkors av Vasaordenen (1906), Karl XIIIs orden (1904), storoffiser av Leopoldsordenen, storkors av Dannebrogordenen, storkors av St. Olavs Orden, 1. klasse av Den røde ørns orden, storkorset av Karl IIIs orden, storkorset av Leopoldsordenen, Osmanieordenen, storbånd av Den oppadstigende sols orden, Den hvite elefants orden, Zähringerløvens orden, Kroneordenen, kommandør av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden
|
||
Ludvig Wilhelm August Douglas (født 24. november 1849 i Zürich, død 20. juli 1916 i Lysekil) var en svensk greve, riksmarskalk, utenriksminister, landshøvding, godseier og konservativ politiker.
Bakgrunn og karriereRediger
Douglas var sønn av Carl Israel Wilhelm Douglas (1824–98) og grevinne Lovisa Katarina von Langenstein und Gondelsheim, morganatisk datter av Ludwig I av Baden. Han ble gift med Anna Lovisa (Louise) Dorotée grevinne Ehrensvärd (1855-1930), datter av svensk utenriksminister, greve Albert Ehrensvärd og Ingeborg Hedevig Vogt, datter av den norske statsminister i Stockholm, Jørgen Herman Vogt
Douglas var proteksjonist og sterkt tyskorientert. Som utenriksminister var han markant konservativ og lite norskvennlig. Han fulgte Carl Lewenhaupt som hadde valgt en kompromissvennlig politikk, og etter at det strandet med krigstrusler, anbefalte Douglas kronprinsen om å utnytte situasjonen og gjennomføre et statskupp. I tillegg prøvde han å hente tysk og østerriksk støtte for å presse Norge, men da det ikke lyktes og Norge fikk et rent flagg, gikk han av.[3]
ReferanserRediger
- ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Ludvig Wilhelm August Douglas», Svenskt biografiskt lexikon 17614
- ^ The Peerage person ID p66577.htm#i665769, besøksdato 7. august 2020
- ^ Narve Bjørgo, Øystein Rian og Alf Kaartvedt: ESelvstendighet og union : fra middelalderen til 1905. Kapitlet «Knyttnevepolitikken», side 349-51. (Norsk utenrikspolitikks historie, bind 1), Universitetsforlaget, 1995. ISBN 82-00-22393-0
Eksterne lenkerRediger
- (en) Ludvig Douglas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Ludvig Douglas hos Norsk senter for forskningsdata
- (en) Ludvig Douglas hos The Peerage
| Forgjenger: Carl Lewenhaupt |
Sveriges utenriksminister |
Etterfølger: Alfred Lagerheim |