Kommuneloven
Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 2018 omhandler kommunal organisering, saksbehandling, økonomisk forvaltning og planlegging i kommunene.
| Kommuneloven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kortnavn | Kommuneloven | ||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Vedtatt | 22. juni 2018 | ||
| I kraft | 1. januar 2019 | ||
| Formål | Norges kommuner | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
|
| Politisk |
|
Kommuneloven • Kommunestyre • Kommunevalg • Formannskap • Ordfører • Kommunal parlamentarisme |
| Historie |
|
Formannskapslovene • Kommunestruktur • Skilsmissekommune • Tidligere kommuner |
| Se også |
|
Norges kommuner • Kommune • Norges fylker • Fylkeskommune • Kommunaldepartementet • Norges politiske system • Norges historie |
Kommuneloven av 2018 trådte i kraft 1. januar 2019 og erstattet kommuneloven av 1992. Det kommunale og fylkeskommunale selvstyret ble lovfestet. Loven bygget på innstillingen fra Kommunelovutvalget (NOU 2016:4) og den nye §49 i Grunnloven som angir at «nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov».[1]
Loven av 1992 rediger
I loven av 1992 ble alle norske kommuner likestilt ved at begrepene bykommune og herredskommune forsvant fra lovverket. Loven av 1992 bygget på innstillingen fra Kommunelovutvalget (NOU 1990:13) og sendt til Stortinget i Ot.prp. nr. 42 (1991–92) før den kom i virkning fra 1. januar 1993.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Lokaldemokratiet inn i Grunnloven». KS. 2. mars 2016.