Kommuneloven
Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 2018 omhandler kommunal organisering, saksbehandling, økonomisk forvaltning og planlegging i kommunene.
| Kommuneloven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kortnavn | Kommuneloven | ||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Vedtatt | 22. juni 2018 | ||
| I kraft | 1. januar 2019 | ||
| Formål | Norges kommuner | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
|
| Politisk |
|
Kommuneloven • Kommunestyre • Kommunevalg • Formannskap • Ordfører • Kommunal parlamentarisme |
| Historie |
|
Formannskapslovene • Kommunestruktur • Skilsmissekommune • Tidligere kommuner |
| Se også |
|
Norges kommuner • Kommune • Norges fylker • Fylkeskommune • Kommunaldepartementet • Norges politiske system • Norges historie |
Kommuneloven av 2018 trådte i kraft 1. januar 2019 og erstattet kommuneloven av 1992. Det kommunale og fylkeskommunale selvstyret ble lovfestet. Loven bygget på innstillingen fra Kommunelovutvalget (NOU 2016:4) og den nye §49 i Grunnloven som angir at «nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov».[1]
Kommuneloven av 1992
redigerI loven av 1992 ble alle norske kommuner likestilt ved at begrepene bykommune og herredskommune forsvant fra lovverket. Loven av 1992 bygget på innstillingen fra Kommunelovutvalget (NOU 1990:13) og det påfølgende lovforslaget som ble fremlagt for Stortinget i Ot.prp. nr. 42 (1991–92); kommuneloven av 1992 trådte i kraft den 1. januar 1993.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Lokaldemokratiet inn i Grunnloven». KS. 2. mars 2016.