Lora stoppested er et tidligere stoppested på Raumabanen, åpnet i 1921 og nedlagt i 1990. Lora er ei grend i Lesja kommune, 25 kilometer nordvest for Dombås.

Lora stoppested
Lora stoppested (2011)
LandNorges flagg Norge
StedLora
KommuneLesja
Opprettet19. november 1921
Distanse369,78 km
Høyde631,7 moh.
ArkitektJernbanens Arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad
Operatør(er)NSB
Åpnet21. november 1921
Nedlagt1990
Tjenester
Linje(r)Raumabanen
Plattform(er)1
Posisjonskart
Lora stoppested ligger i Innlandet
Lora stoppested
Lora stoppested
Lora stoppested (Innlandet)
Kart
Lora stoppested
62°08′40″N 8°41′45″Ø

Trafikk og betjening

rediger

Fra banens åpning var Lora stasjon med et 250 meter langt kryssingsspor.[1] Dette ble fjernet før 1960.

Senere ble Lora et stoppested med billettsalg og ekspedering av gods inntil betjeningen ble inndratt i 1970. Inntil 1988 stoppet togene ved stasjonen ved behov. Det var mulig å sende vognlaster til eller fra stasjonen frem til 1980-tallet.[2] Formell nedleggelse var i 1990.

Betjening

rediger

Lora var en "kjerringstasjon" uten stasjonsmester eller personale med sikkerhetsutdanning. De ansatte var ekspeditriser som solgte billetter og ekspederte gods.[3]

  • Anna Otnæs, f. 1897, ekspeditrise fra 15.1.1921
  • Aagot Wold Jensen, f. 1901, ekspeditrise fra 24.11.1956-1.5.1960
  • Eldbjørg Høie, f. 1911, ekspeditrise fra 15.8.1960

Stasjonsbygningen

rediger

Stasjonsbygningen var tegnet av Jernbanens arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad, og var av "Type for Raumabanen", identisk med bl.a. Bottheim, Verma og Lesjaskog. Bygningen har to etasjer, er reist i laftet tømmer og kledd med liggende trepanel, med stående vekselpanel i gavlene. Rundt venteromsdøren og gavlvinduene er det innramminger i nyrokokko. Bygningen har saltak tekt med skifer. Utenfor ekspedisjonslokalet er et karnapp med plass for innvendig stillverk. Godshuset er i en sidefløy til stasjonsbygningen.

I første etasje var det togekspedisjon, telegrafistrom og venterom. I andre etasje var en tjenestebolig med tre rom og kjøkken. I kjelleren var det boder for brensellagring, matlagring og et bryggerhus for klesvask. Stasjonen fikk innvendige toaletter i 1960. Deler av førsteetasjen ble omygd til hvilerom for baneavdelingen i 1976, samtidig som det ble bygget et soverom i en del av ekspedisjonsrommet.

På stasjonsområdet er privétbygningen og en tjoringsbom for hester bevart. I vestre ende av stasjonen ligger et større godshus bygget av Lora samvirkelag (grunnlagt 1945), som lå ved et 75 meter langt lastespor med godsrampe. Lastesporet ble fjernet mellom 1980 og 2000.

Kulturminne

rediger

NSBs bygningsregistrering omtalte i 1981 bygningen som i god stand og med middels verneverdi.[4]

I forbindelse med vernet av strekningen Bjorli-Åndalsnes, ble det vurdert å flytte stasjonsbygningen til Flatmark for å erstatte stasjonen som hadde blitt revet i 1984:

 

Nasjonal verneplan (2004)
Romsdalshorn stasjon er planlagt revet i forbindelse med omlegging av E136. Planarbeidet er kommet såpass langt at sanering av stasjonen ikke er til å unngå. Dette er sterkt beklagelig. For å unngå tap av nok en stasjon, bør stasjonsbygningen og priveten flyttes til nytt stoppested nærmere Trollveggen og Romsdalshorn. Dette vil gi nye muligheter for turistmessig bruk av Raumabanen.

Marstein stasjonsbygning er, med unntak av enkelte detaljer, i forholdsvis original stand. Stasjonens beliggenhet er kanskje den mest spektakulære på noen norsk jernbane, omgitt som den er av fjell i opptil 1800 meters høyde. Flatmark ekspedisjonsbygning og uthus ble revet i 1987 (skal være 1984). Samme skjebne fikk stasjonens vanntårn og pumpeverk (1977). På sikt bør det vurderes å gjenoppføre samtlige bygninger og perrong, for eksempel gjennom omplassering av en av de stasjonsbygningene som ikke prioriteres for vern på sitt nåværende sted (Lora, Romsdalshorn). 

Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004). Del I. Strekningsvern s. 58

.

Stasjonsbygningen eies av Bane Nor Eiendom som har foretatt en omfattende restaurering. Bygningen er vernet etter plan- og bygningsloven.[5]

Referanser

rediger
  1. ^ Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo. s. 101. 
  2. ^ Norges Statsbaner (1980). Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner, trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 01.01.1980 (PDF). Oslo. s. 25. 
  3. ^ Rauma kulturstyre (1994). Normann-samlinga. Raumabana. Åndalsnes. s. 149. ISBN 8291317011. 
  4. ^ NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo. s. 22–27. 
  5. ^ Lesja kommune (2019). Tematisk kommunedelplan for kulturminne i Lesja (PDF). Lesja. s. 20-28. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Forrige stasjon     Nedlagt stasjon   Neste stasjon
Raumabanen