Flatmark stoppested

Flatmark stoppested er et tidligere stoppested på Raumabanen i Romsdalen, 88 km fra Dombås og 26 kilometer fra Åndalsnes, åpnet i 1924 og nedlagt i 1990. Flatmark var aldri ment å være noe mer enn et stoppested, og var derfor mindre og langt enklere enn de andre stasjonene på banen.

Flatmark stoppested
Land		Norge
Sted		Flatmark
Kommune		Rauma
Opprettet		30. november 1924
Opphørt		27. mai 1990
Distanse		431,52 km
Høyde		126,7 moh.
Arkitekt		NSB Arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad (bygning revet 1984)
Operatør(er)		NSB
Åpnet		30. november 1924
Nedlagt		1990
Tjenester
Linje(r)		Raumabanen
Plattform(er)		1
Posisjonskart Flatmark stoppested Flatmark stoppested (Møre og Romsdal)
Flatmark stoppested 62°25′49″N 7°57′45″Ø
Flatmark stoppested på Commons

Trafikk og betjening

Stoppestedet ble ubetjent i 1953, i 1973 nedgradert til holdeplass med behovsstopp og fra 1988 stoppet ingen passasjertog på stedet. Formell nedleggelse var i 1990.

Flatmark var en "kjerringstasjon" uten stasjonsmester eller personale med sikkerhetsutdanning. De ansatte var ekspeditriser eller ekspeditører som kun solgte billetter og ekspederte gods.

• Mari Gyrud, f. 1892, ekspeditrise fra 30.11.1924
• Magnhild Gyrud, f. 1915, ekspeditrise fra 28.6.1932
• Henry Odvar Gyrud, f. 1917, ekspeditør fra 1.11.1936
• Agnes Helland Pedersen, f. 1896, ekspeditrise fra 1.1.1940
• Margit K. Heggen, f. 1900, ekspeditrise fra 1.3.1953 til 1.19.1953

Etter at betjeningen ble inndratt fortsatte Flatmark å være lasteplass, og det kunne sendes gods til og fra stasjonen. I sidesporfortegnelsen fra 1957 fremgår at det kunne ekspederes il- og fraktgods samt levende dyr. Sendere av stykkgods måtte møte på stasjonen og levere godset til konduktøren.

Poståpneri

Poståpneriet Flatmark, underlagt Molde postområde, åpnet samtidig som stoppestedet 1. desember 1924. Ekspeditørene på stoppestedet bestyrte poståpneriet. Fra 1.10.1961 ble Flatmark poståpneri underlagt Åndalsnes postkontor, i 1968 fikk det tildelt postnummeret 6332 Flatmark og 1. november 1971 ble det lagt ned.

Stasjonsbygningen

Stasjonsbygningen var tegnet av Jernbanens arkitektkontor, byggetype AK 128, og skiller seg fra de andre stasjonene på Raumabanen. Bygningskroppen var ikke laftet, men av bindingsverk med plankefyll. I stedet for nyrokokko eller nybarokk ornamentikk hadde Flatmark et renskåret nyklassisistisk uttrykk uten ornamenter. I gavlene var det halvmåneformede vinduer, som var populært i mellomkrigstiden. Bygninga hadde ikke sidefløy med godsrom, men en godsavdeling i selve hovudbygningen.

Saltaket var tekt med skifer. I første etasje var det ekspedisjonslokaler, venterom og godsrom, i andre etasje var det en bolig med inngang fra baksiden. Fordi det aldri var meningen at Flatmark skulle være en del av togframføringen, ble det ikke satt opp utbygg mot plattformen med plass til innvendig stillverk, slik som på de andre stasjonene.

Flatmark var langt mindre, enklere og rimeligere å bygge enn de andre stasjonene på Raumabanen. Byggekostnaden for hele anlegget med bygninger, vanntårn og vannverk var 146 000 kroner, under halvparten av de enkleste nabostasjonene. Det gikk med 13 000 timer for å få stasjonen ferdig, mot nærmere 25 000 timer på Marstein stasjon, som ble bygd samtidig.

Stasjonsbygningen var i god stand under bygningsregistreringen i 1981, men ble likevel revet i 1984.

Kulturminne

Kulturminnemyndighetene ser på rivingen som et feilgrep og har vurdert å gjenoppbygge stasjonsmiljøet:

Flatmark stasjon
Flatmark ekspedisjonsbygning og uthus ble revet i 1987 (feil år). Samme skjebne fikk stasjonens vanntårn og pumpeverk (1977). På sikt bør det vurderes å gjenoppføre samtlige bygninger og perrong, for eksempel gjennom omplassering av en av de stasjonsbygningene som ikke prioriteres for vern på sitt nåværende sted (Lora, Romsdalshorn).

Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del I. Strekningsvern, side 58

Stoppestedet hadde et vanntårn som ble revet i 1977. Vanntanken - en naglet tank som trolig rommet 20-30 tonn vann - finnes ennå. Tanken ligger på et jorde på Flatmark og er synleg fra veien.

Skysstasjon

Før Romsdalen fikk jernbane var det skysstasjon (fra 1820) på Flatmark med hesteskyss opp dalen til Ormem (Ormheim) eller nedover til Horgheim. Dette var en av åtte skysstasjonen mellom Åndalsnes/Veblungsnes og Dombås. Da turisttrafikk med skip begynte på 1880-tallet ble turistene skysset til Flatmark og Ormem.

Kilder

Bibliografi

• Poststyret (1924). Sirkulærer fra Poststyret. Nr 35-1924. Oslo. 
• Norges Statsbaner (1957). Tjenesteskrift utgitt av Norges Statsbaner, trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 1. juli 1957. (PDF). Oslo. 
• Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport for Raumabanen. Oslo. 
• Noregs Statsbanar (1980). Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 01.01.1980 (PDF). Oslo. 
• NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. 
• Rauma kulturstyre (1994). Normann-samlinga. Raumabanen. Åndalsnes. ISBN 82-91317-01-1. 
• Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del I. Strekningsvern. Oslo. 
• Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb og Norsk Jernbanemuseum. ISBN 82-90286-28-7. 

Eksterne lenker

• (no) Flatmark stoppested i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
• (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Raumabanen
• Stasjonene langs Raumabanen på raumabanen.net

Forrige stasjon		Nedlagt stasjon		Neste stasjon
Marstein		Raumabanen		Verma