Lille Øvregaten
Lille Øvregate (Lille Øvregaten til 1993)[1] ligger i strøket Vågsbunnen i Bergen, og grenser til strøket Fjellet. Gateløpet er kurvet og går fra Domkirkeplassen i syd til Vetrlidsallmenningen i nord, hvor gateløpet fortsetter som Øvregaten. Gateløpet er et av Bergens eldste og var opprinnelig den søndre del av Øvregaten. Gaten krysses av Øvre Korskirkeallmenning (etablert etter bybrannen 14. februar 1582) og Øvre Hamburgersmauet. Øvre Korskirkesmauet forbinder også gaten vestover mot Kong Oscars gate.
| Lille Øvregaten | |||
|---|---|---|---|
 Lille Øvregaten 7, 5, 3 og Cille Gads plass | |||
| Basisdata | |||
| Land | Norge | ||
| Kommune | Bergen kommune | ||
|
| |||
 Lille Øvregaten 60°23′45″N 5°19′45″Ø | |||
.jpg)
Gaten har mange trehus. Lille Øvregaten har eksempler på hus i empirestil, blant annet nummer 3.[2] Under utgravinger på 1990-tallet ble det funnet sjakkbrikker laget av reinsdyrgevir i en stil kjent fra 1200-tallet. Funnet ble gjort i masser fra en brann rundt år 1400.[3] Byloven fra 1200-tallet omtaler «sjøstretet»/bryggene og Øvrestretet/«Stretet»/Øvre Langgate som byens to lengdeakser, og disse møttes ved Olavskirken (Bergen domkirke, i middelalderen gikk Vågen innover forbi Korskirken og nesten til Domkirken). Dette Øvrestretet faller i hovedsak sammen med Lille Øvregaten. Hallvardskirken (Bergen) som forsvant på 1500-tallet lå ved Kong Oscars gate og hadde kirkegård nedenfor Lille Øvregaten nr 3 til 9.[4][5] Hallvardskirken ble særlig brukt av tyske håndverkere. Ved nummer 7 er det ruiner som trolig skriver seg fra Hallvardskirken. På hjøret mot Vetrlidsallmenningen lå byens viktigste badstue, Bergbadstova, nevnt første gang 1404.[1] Lille Øvregaten fikk sammenhengende bebyggelse på 1600-tallet.[6] Øvregaten med Lille Øvregate var del av eller begynte som ridevei eller bygdevei mellom Holmen og kongsgården Alrekstad ved Store Lungegårdsvann.[7] Lille Øvregate ble ikke omregulert etter brannen i 1702 og har derfor beholdt middelalderpreget. Øvregaten var i middelalderen trolig omtrent så smal som Lille Øvregate er i moderne tid.[8]
Bøkkerne holdt i middelalderen til i det som nå er Lille Øvregates nordlige ende.[9]
rediger
Gaten ble lenge også kalt Små-Øvregaten.[1][trenger referanse] Navnet «Lille Øvregaten» ble offisielt stadfestet i 1857. I 1993 endret Bergen kommune v/navneutvalget gatens navn til ubestemt form: «Lille Øvregate», men i Klagenemda for stedsnavnsaker ble det året etter bestemt at navneutvalget ikke fikk medhold i blant annet navneformen smug og at gate skulle skrives i ubestemt form.
Middelalderen rediger
Gateløpet er en av byens eldste og kjent fra middelalderen som «Øvre Strete» eller «Langstretet». Fram til skomakerne flyttet til Skostredet på 1300-tallet ble gaten også kalt «Sutarestretet», dvs. Skomakerstredet.[10] Gateløpet var den gang en del av hovedkommunikasjonsåren mellom maktsenteret på Holmen (Bergenhus festning) og Olavskirken i Vågsbunnen (Domkirken). Øvregaten var en langgate som gikk parallelt med sjølinjen, med tverrgående forbindelser fra gaten til sjøen. I Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 skulle stræti minst ha en bredde på tolv alen (rundt seks meter). Til sammenligning skulle allmenningene være åtte alen og veitene mellom bryggegårdene tre alen.[trenger referanse]
Ifølge byloven skulle byens håndverkere og småhandlere holde til i her: gullsmeder, skreddere, bøkkere, salmakere osv. Det lå også en rekke vertshus i stretet. På hjørne ved Auta-allmenningen, dagens Vetrlidsallmenning, lå Sjurelvens nordre løp og i tilknytning til denne lå byens viktigste badstue, «Bergbadstova». Bergbadstova er første gang nevnt i 1404.
På baksiden av Lille Øvregate 7 ligger det ruiner etter Halvardskirken. Det er i dag etablert et byrom her som har fått navnet «Hallvardskirkeplassen».
Reguleringen etter bybrannen i 1702 rediger
Etter brannen i 1702 ble Auta-allmenningen utvidet og endret navn til Vetrlidsallmenningen som da delte Øvregaten i Lille Øvregaten og Øvregaten. Øvregaten ble også utvidet til en mye åpnere og lysere gate, mens Lille Øvregaten har fått beholde middelalderstretets trangere preg.
Cille Gads plass rediger
Hvor Hamburgersmuget krysser Lille Øvregaten ligger Cille Gads plass. Plassen er oppkalt etter en lærd kvinne som levde her mot slutten av 1600-tallet. Cille Gad (1675–1711) vakte oppsikt i samtiden med sine kunnskaper i latin, gresk og hebraisk. I 1704 ble hun gravid med en sjømann ved navn Henry Putean. I mars 1705 fødte hun et barn som senere ble funnet i en kiste. For dette ble hun anmeldt, fengslet og dømt til halshugging for barnedrap. Etter å ha skrevet et bønneskrift på latin ble Cille Gad benådet av kong Frederik IV av Danmark og Norge 2. september 1707. I 1711 døde hun i en pestepedemi i København.
Lille Øvregaten 7 rediger
Lille Øvregaten har i dag en rekke godt bevarte trehus som ble gjenreist etter den store bybrannen i 1702. Et av de best bevarte er Lille Øvregaten 7, som er en bygning på 1 ½ etasje og saltak med gavl vendt mot gaten. Bygningen ble oppført for mesterskomaker Claus Høegh, som ble mester i 1684 og døde i 1710. Bygningen har snekkerdetaljering i louis seize-stil som trolig stammer fra tiden da fiskeveier, senere høker og handelsborger Henrich Pohlmeyer (1753–1837) eide huset. I 1766 ble huset beskrevet som et enetasjes trehus. I 1866 ble huset påbygget med en etasje. Huset ble senere innredet med to leiligheter. Huset har stort sett vært eid og bebodd av håndverkere og handelsborgere. Ved folketellingen i 1865 var huset eid av skipper Mens Erpecom og huset var bebodd av seks personer. I 1875 var huset bebodd av tre familier med til sammen 14 personer. I 1891 overtok handelsmann og fetevarehandler Lorenz Guttormsen huset. Bygningen ble fredet av Miljøverndepartementet i 1984 som et typisk bergensk bolighus fra 1700-tallet. Huset ble mellom 1985-87 skånsomt ombygget og istandsatt etter arkitekt Elin Thorsnes tegninger.
Lille Øvregaten 27 rediger
I Lille Øvregaten 27 bodde en tid skarpretter Johannes Mühlhausen, Bergens nest-siste bøddel. Den siste han henrettet var Jens Fenstad (1777–1825). Han var dømt til døden fire ganger for falskmynteri og halshugget 9. november 1825. Dette var også den siste henrettelsen i Bergen. Mühlhausens etterfølger var Samson Isberg, Norges siste skarpretter.
Latinskolen rediger
I Lille Øvregaten 38, like nord for Domkirken, ligger den gamle latinskolen som i dag huser Bergen Skolemuseum. Bygningen ble oppført etter tegninginger av byggmester Hans Martin Heintz i 1706 og fredet som kulturminne i 1927.
Referanser rediger
- ^ a b c Hartvedt, Gunnar Hagen (1999). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 8257310360.
- ^ Vågsbunnen: en bydel fra middelalderen i hjertet av Bergen : historie, gode råd, visjoner. [Bergen]: Hordaland fylkeskommune, Kulturlandskapssenteret. 1997. ISBN 8273260437.
- ^ Tingenes tale: funn fra Bergen og Vestlandet 1000-1600. [Bergen]: Bryggen museum. 1998. ISBN 8290289707.
- ^ Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri.
- ^ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424681
- ^ Lorentzen, Bernt (1976). Den berømmelige handelsstad Bergen gjennom tidene. Bergen. ISBN 8271290134.
- ^ Herteig, Asbjørn E. (1961). Bryggen i Bergen. [Bergen]: [s.n.]
- ^ Kloster, Robert (1957). Øvregatens krønike. Bergen.
- ^ Grieg, Sigurd (1936). Middelalderen. Oslo: Norges håndverkerforbund.
- ^ http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423165