Hans Martin Heintz, også kalt Hans Martinsen Heins Heintz (født rundt 1655 i Basel, Sveits, død 1711 i Bergen) ble utdannet i Basel som steinhugger og murer. Han kom til Norge i 1682 og var engasjert som steinhugger og murer i 1680- og 1690-årene ved festningsanleggene i Fredrikstad, Fredriksten i Halden og på Kongsvinger festning.

Hans Martin Heintz
Fødtca. 1655[1]Rediger på Wikidata
Død1711Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata

Som murmester hadde han spesialkompetanse i bygging i stein og han fikk fra slutten av 1680-årene mer ledende arbeider som byggmester. Heintz bosatte seg på gården Aker i Sem og arbeidet med en rekke kirker i Jarlsberg grevskap i Vestfold. Rundt 1699 utførte han også arbeider på den nye Jarlsberg hovedgård (senere ombygd) og på byggingen til stattholder Gyldenløves nye residens i Larvik (1699–1703, senere revet). Etter den store bybrannen i Bergen 1702 fikk han sammen med dansken Johan Conrad Ernst hovedansvaret for gjenoppbyggingen av flere store bygningsanlegg. I begynnelsen fungerte han som assistent, men etter at Ernst reiste tilbake til Danmark sent i 1703 overtok han ledelsen for arbeidene.

I Bergen arbeidet han først og fremst med gjenoppbygging av kirkene og de viktige, offentlige steinbygningene. De største arbeidene ble utført på Domkirken, Korskirken og Bispegården. Han fikk også viktige private oppdrag, slik som Hagerupgården, et hovedverk i norsk barokkarkitektur.

Heintz var stadig i konflikt med det bergenske murerlauget som hadde monopol på murarbeider byen. Dette skal også ha ført til at han ble fysisk angrepet i sitt hjem av noen av murmestrene.

Utvalgte verker

rediger

Festningsarbeider

rediger

Sivile arbeider

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hans_Martin_Heintz[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger