Levi
Levi (hebraisk: לֵּוִי;, «Sammenføyning») var i henhold Første Mosebok i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den tredje sønnen til patriarken Jakob og Lea, og grunnlegger av den israelittiske stammen Levis stamme, «levittene».[1]
Bestemte religiøse og politiske funksjoner var reservert for levittene, og de tidligste kildene av Tora, Jahveisten og Elohisten, synes å behandle begrepet Levi som et ord som rett og slett betydde «prest»; bibelforskere har derfor mistenkt at «Levi» var opprinnelig et generelt begrep for en prest og hadde ingen forbindelse til slekt, og det var kun senere, eksempelvis i den prestelige kilde og «Moses' velsignelse»,[2] at eksistensen av en stamme ved navn Levi ble antatt som en opphavsmyte for å forklare opprinnelsen til prestekasten.[1][3]
rediger
Toraen forklarer navnet Levi med Leas utsagn da han ble født: «Nå vil min mann knytte seg til meg (hebraisk: jillaveh)».[4] Forskerne har foreslått at det betyr «prest», enten som et lånord, forvansket fra lawi'u (fra språket som ble talt i oldtidsriket Ma'in i Jemen),[5] i betydningen «prest», eller ved å referere til det folket som knyttet seg til Paktens ark.[3] En annen mulighet er at levittene stammet fra innvandrere, og at navnet betyr at de knyttet seg til israelittene som folk, eller til det tidlige israelittiske presteskapet.[3]
Levi og Jakobs velsignelse rediger
Da deres søster Dina ble voldtatt, gikk Levi og Simeon til det skritt å drepe alle menn i byen Sikem, stjele med seg byens rikdommer, buskap, kvinner og barn,[6] men fortellingen nevner også at brødrene hadde tidligere bedratt byen ved å gå med på at gjerningsmannen skulle kunne gifte seg med henne om alle lot seg omskjære, hvilket de gikk med på. Da Jakob hørte om ugjerningen ble han fortvilet: «Dere har ført ulykke over meg. Dere har gjort meg forhatt hos dem som bor i landet, hos kanaaneerne og perisittene. Jeg har bare noen få menn. Samler de seg mot meg, slår de meg, og jeg og mitt hus blir utryddet.»[7] Simeon og Levi svarte uten forsoning: «Skulle han få behandle søsteren vår som en hore?» [8]
I kapittelet «Jakobs velsignelse» i Første Mosebok hvor Jakob velsigner alle sine sønner, gir han en forbannelse over Simons og Levis slekter: Våpnene deres er redskap for vold, i sinne drepte de menn, og deres raseri er voldsomt, og av den grunn vil han spre dem ut over Israel.[9] Det er åpenbart straffen for ugjerningen ved Sikem. Bibelforskere har datert «Jakobs velsignelse» til en periode mellom kun et og to århundrer før det babylonske fangenskap,[3][10] og således har en del bibelforskere betraktet denne forbannelsen og fortellingen om Dina som en etiologisk fiksjon for å forklare skjebnene til stammene til Simeon og Levi. Den enklere forklaringen er at årsaken til at levittene var spredt var at presteskapet opprinnelig var åpen for enhver stamme, men gradvis ble sett på som en særskilt stamme i seg selv, eksempelvis at de religiøse posisjonene ble forbeholdt bestemte familier, levittene.[1][3]
Levis familie rediger
I Første Mosebok er Levi beskrevet som far til tre sønner — Gersjon, Kehat og Merari.[11] En tilsvarende genealogi (avstamning) er gitt i Andre Mosebok hvor det er lagt til at blant Kehats sønner var det en — Amram — som giftet seg med en kvinne ved navn Jokebed som også var hans tante, eller nært beslektet med hans far, og de var de biologiske foreldrene til Moses, Aron og Mirjam.[12] Skjønt en del greske og latinske manuskripter av Tora hevder at Jokebed var Amrams kusine av hans far, men den masoretiske bibelteksten hevder at hun var hans fars søster,[13] og greske Septuaginta nevner at hun var en av hans fars søstre. Den masoretiske tekstens versjon av Levis slekt antyder således (men uttrykker det ikke) at Levi også hadde en datter (Jokebed) og Septuaginta antyder ytterligere døtre. Navnene på Levis sønner, og muligens en datter, er tolket i den klassiske rabbinske litteraturen som refleksjoner av deres framtidige skjebne.[14] I en del apokryfe tekster som Levis testamente og Boken om Jubelårene er Levis hustru og hans barns mor navngitt som Milka, en datter av en Aram.[15][16]
I slektslisten i Andre Mosebok nevnes det at Levi levde til han ble 137 år. Gersjons sønner var Libni og Sjimi; Kehats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel. Kehat levde til han ble 133 år. Meraris sønner var Mahli og Musji.[17]
Bibelforskernes tilskriver genealogien til den hypotetiske Generasjonens bok, et dokument som har sin opprinnelse fra en tilsvarende religiøs-politisk gruppe og datert til den prestelige kilde.[10] I henhold til en del bibelforskere er Toras genealogi for Levis etterkommere en etiologisk myte som reflekterer det faktum at de var fire ulike grupper innenfor levittene: gersjonittene, kehatittene, merarittene, aronittene.[1] Aron, den eponymiske stamfaren til aronittene kunne bli framstilt som en bror av Gersjon, Kehat og Merari da fortellingen om Moses' fødsel (bror av Aron), som tekstforskerne tilskriver den tidligere elohistiske kilde, nevner kun at begge hans forledre levitter (uten å identifisere deres navn).[18] En del bibelforskere har mistenkt at den elohistiske redegjørelsen tilbyr både matrilineær og patrilineær avstamning fra levittene for å kunne øke Moses' religiøse tyngde.[1]
Referanser rediger
- ^ a b c d e Peake's commentary on the Bible
- ^ Nettbibelen: Femte Mosebok 33:2-27[død lenke]
- ^ a b c d e Levi, Jewish Encyclopedia
- ^ «Levi», encyclopedia.com
- ^ Ma'in, Jemen, Britannica
- ^ Nettbibelen: Første Mosebok 34[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Første Mosebok 34:30[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Første Mosebok 34:31[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Første Mosebok 49:5-7[død lenke]
- ^ a b Friedman, Richard Elliott (1987): Who Wrote The Bible? HarperOne, 2. utg.
- ^ Nettbibelen: Første Mosebok 46:11[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 6:16-20[død lenke]
- ^ New American Bible, fotnote til Exodus (Andre Mosebok) 6:20
- ^ Numbers Rabbah (Bamidbar Rabba) 3:12
- ^ Boken om Jubelårene 34:20
- ^ Levis testamente, 11
- ^ Andre Mosebok 6:16-19
- ^ Andre Mosebok 2:1-2
Eksterne lenker rediger
- «The Tribe: The Cohen-Levi Family Heritage», Cohen-levi.org