Kampluftvernbatteriet
Kampluftvernbatteriet er et batteri[1] i Artilleribataljonen som skal gi luftvern for den norske hæren, slik at Brigade Nord får størst mulig operasjonsfrihet.[2]
HistorieRediger
ForhistorieRediger
Hærens luftvernhistorie i Indre Troms går helt tilbake til slutten av 1930-årene. Da ble det kjøpt inn fire Bofors 40 mm automatkanoner til Maskinkanonbatteriet i 6. divisjon. Luftvernkanonene var primært tiltenkt brukt for å forsvare Hålogaland flygeavdelings flybase på Bardufoss. Kanonene ble imidlertid tatt som krigsbytte av tyskerne i Narvik 9. april 1940.[3]
I 1946 ble Luftvernartilleriet (LVA) utskilt fra Hæren og inngikk i Luftforsvaret. Fra 1953 ble LVA tilbakeført til Hæren, og Luftforsvaret ble Det kongelige norske flyvåpen, eller Flyvåpnet. En stortingsproposisjon fra 1957 ble vedtatt i 1959, og LVA inngikk atter en gang i forsvarsgrenen som siden har vært hetende Luftforsvaret.[4]
LLARediger
Lett luftvernartilleri (LLA)/Brigaden i Nord-Norge ble opprettet på Evjemoen 1. september 1953. Batteriet var den første tiden innom både Bodin leir, grensevakttjeneste i Skibotn og Skattøra i Tromsø, før det i november 1958 flyttet inn i Rusta leir i Heggelia.
De første årene var batteriet (LLAbtt) oppsatt med tolv Bofors 40 mm automatkanoner og 14 stk 12,7 mm M2 Browning mitraljøser.
Batteriet bestod i perioden 1953 til 1972 av én stabstropp, én sambandstropp, to eller tre kanontropper og én trentropp, i alt ca. 320 mann.
I løpet av 1972 ble det gamle skytset erstattet av 20 mm luftvernkanon (NM 45) som var mer mobile og lettere. Batteriet fikk nå fire tropper med seks skyts i hver.
NALLADSRediger
På slutten av 1970-tallet startet omvæpningen til rakettluftvern. Valget falt på det svenske Robot 70-systemet med Giraffe radar. Batteriet fikk totalt 18 rakettenheter, hvorav seks var på mobiliseringsstatus. Systemet med Robot 70 (RBS-70) i samvirke med dette radarnettverket ble kalt for NALLADS, Norwegian Advanced Low Level Air Defence System.[5] Rent teknisk ble det anskaffet Giraffe 50AT (også kalt Giraffe Mk IV) radarer fra Ericsson Microwave Systems påmontert Bv 206-beltevogner, mens RBS-70-missilene og 20 mm antiluftskytskanoner var påmontert kjøretøy. NM194 (Ildlederpanservogn, luftvern) og NM195 (Luftvernpanservogn) (modifiserte M113A2-modeller, sistnevnte var utrustet med RBS-70) ble utviklet/planlagt for å bli en del av dette systemet, men det er uklart om de noen gang kom i tjeneste.
NALLADS ble utfaset i 2004,[6] og beholdningen av Robot 70 systemene man hadde ble solgt til Litauen.[7]
Gjenoppretting av kampluftvernetRediger
I februar 2017 ble det offentliggjort at kampluftvernet skulle gjenopprettes, og i august 2018 ble Kampluftvernbatteriet opprettet. Da som en del av Artilleribataljonen i Brigade Nord. Oppdraget er å beskytte Hærens manøveravdelinger mot trusler fra luften.
LuftvernsystemerRediger
Det nye kampluftvernet vil bestå av to systemer:
- Short Range Air Defence (SHORAD): Pansrede kampstøttevogner (ACSV G5) med kortholdsmissilet IRIS-T.[8]
- High Mobility Launcher (HML): Humvee-feltvogner med AMRAAM-missiler fra NASAMS-systemet. [9]
HistorieRediger
I slutten av april 2019 ble materiellet overlevert til batteriet på Setermoen leir. Kampluftvernbatteriet skal på sikt også ha personell stasjonert på Porsangmoen i Finnmark.[10]
Kontrakt for levering av systemene ble signert med Kongsberg Gruppen i oktober 2019. Kontraktsverdien på anskaffelsen er 583 millioner norske kroner.[11]
I mai 2021 hadde batteriet sin første skarpskyting med High Mobility Launcher[12], og mottok sine tre første HML vogner i februar 2022[13].
Kampluftvernet er forventet fullt operativt i 2024.[14]
KilderRediger
- Malerud, Stein; Skaarer Johansen, Lars; Sundfør, Hans Olav (2001). Bakgrunn og problemstillinger for FFI-prosjekt 797 Bakkebasert luftvern (PDF). Kjeller: Forsvarets forskningsinstitutt. s. 36. ISBN 82-464-0519-5. Besøkt 14. april 2014. Arkivert 15. april 2014 hos Wayback Machine.
ReferanserRediger
- ^ [1]
- ^ https://www.fsi.no/nyheter/aktuelle-saker/kongsberg-skal-/
- ^ https://nye-troms.no/bygger-opp-harens-kampkraft-i-lufta/19.12035
- ^ Arheim, Hafsten, Olsen, Thuve (1994) s. 37
- ^ regjeringen.no: St.prp. nr. 45 (2000-2001): Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005
- ^ regjeringen.no: Prop. 1 S (2013-2014): Programområde 04 Militært forsvar
- ^ tu.no - Nok en Russland-nabo ruster opp med norsk luftvern (14.03.2017)
- ^ https://forsvaretsforum.no/haeren-luftvern-missil/forste-skarpskyting-med-haerens-kampluftvern/201850
- ^ https://forsvaretsforum.no/forsvarsmateriell-materiell-nyhetsvarsel/haeren-far-nye-kampstottevogner-i-2022/190583
- ^ https://forsvaretsforum.no/slik-blir-haerens-nye-kampluftvern/106496
- ^ https://www.fma.no/aktuelt-og-media/2019/nytt-kampluftvernsystem-til-haeren
- ^ https://www.klikk.no/teknologi/haeren-far-eget-luftvern-7051919
- ^ https://www.tu.no/artikler/na-har-haeren-igjen-et-eget-luftvern-som-ruller-sammen-med-manoveravdelingene/517404
- ^ https://nye-troms.no/bygger-opp-harens-kampkraft-i-lufta/19.12035
Eksterne lenkerRediger
- forsvaret.no Arkivert 7. februar 2017 hos Wayback Machine. - Hæren får nytt kampluftvern i verdensklasse (06.02.2017)
- tu.no - For første gang på 14 år kan Hæren selv beskytte seg mot luftangrep - Kampluftvernet gjenoppstår - med ny Kongsberg-teknologi. (06.02.2017)