Wikipedia

Leopardgekko

krypdyrart

Leopardgekko er en gekko som hører hjemme i ørkenstrøk i Pakistan, vestlige deler av India, og sørøstre Afghanistan. Det er også gjort et usikkert funn i østre Khorasan i Iran. I litteraturen blir det ofte angitt at den også finnes lenger vest i Iran og Irak, men dette skyldes nok forveksling med andre Eublepharis-arter. En voksen leopardgekko blir mellom 15-20 cm lang og lever av insekter.

Leopardgekko
Nomenklatur
Eublepharis macularius
Blyth, 1854
Populærnavn
leopardgekko
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
FamilieGekkoer
SlektEublepharis
Økologi
Habitat: ørken
Utbredelse: Områdene rundt Pakistan og vestre deler av India og Afghanistan
Ung leopardgekko

Leopardgekkoen er et populært terrariedyr i mange land, og det er avlet fram varianter med mange forskjellige farger og mønstre[1]. Ved lovendring i 2017 ble den en av de 19 krypdyrartene som ble tillat i privat eie i Norge.[2][3][4] Arten er representert i Kristiansand Dyrepark og Haugaland Zoo[5].

Bygning og utseende rediger

Bygning rediger

Leopardgekko er en litt tungbygget gekkoart. Øyne er store og grå med vertikale pupiller. I motsetning til de fleste gekkoarter har leopardgekkoer fullt bevegelige øyelokk.[6]

Arten mangler gekkoers typiske hefteskiver på tærne og har tær som ender i små, nesten umerkelige klør. I stedet for hefteskiver har de små lameller som hjelper dem å holde seg fast på steile overflater. Skjellene i huden overlapper ikke slik det er vanlig hos skjellkrypdyr, men sitter som en serie knuter i et ellers mykt skinn. Disse knutene er nesten fraværende hos unge dyr og blir mer synlige med alderen. Den myke huden kan ha et rynkete utseende og halen kan framstå som segmentert.[7][8]

Arten bruker halen som fettlager, slik at halen kan se svært forskjellige ut avhengig av tiden på året. I tørketiden kan halen være jevnt avsmalnende som hos en firfisle, mens den i regntiden kan ese opp og bli nesten like bred som kroppen. Halen utgjør litt mindre enn halve dyrets totale lengde. Som mange andre øgler kan leopardgekko selvamputere halen. Dette gjør den både for å forvirre eventuelle predatorer og hvis den skulle få en større infeksjon i halen. Regenererte haler blir aldri like lange som originalhalen, og kan ofte framstå som misdannede.[8]

Størrelse og alder rediger

Hunner og hanner er ganske like, men hannene er generelt litt større og tyngre i bygningen enn hunnene og har markant større hode.[9] Hunner blir fra 17 til 20 cm, hanner fra 20 til 25 cm. Det eksisterer framavlede linjer som kan nå opp i nesten 30 cm.[10] En voksen leopardgekko veier vanligvis fra 45 til 65 gram, hannene veier mer enn hunnene. Hos ville dyr varierer vekten betraktelig, siden tilgangen til mat varierer gjennom året, og arte lagrer opplagsnæring i halen.[11]

Leopardgekko er blant de mer langlivede krypdyrartene. Hunner lever gjerne i 10 år, mens enkelte hanner kan bli 20 år i fangenskap. Det er kjent en hann på minst 28 år.[8]

Farge rediger

 
Afghansk leopardgekko, denne underarten er noe gråere enn de andre.
 
Fargevarianter av tamme leopardgekkoer
 

Leopardgekkoer har et distinkt fargemønster av svarte flekker på gul eller grågul bunn. Det er disse fargene som har gitt arten navnet, og som også det vitenskapelige artsnavnet macularius henviser til. Flekkene og grunnfargen er i noen grad samlet i bånd på tvers av dyret. Buken er hvit og uten flekker.[7] Unge dyr har brede svarte og gule tverrstriper og skiller seg dramatisk i fargene fra de voksne dyrene. De blir av og til tatt for å være andre arter.[12]

Siden arten har vært veletablert i fangenskap lenge finnes det en rekke framavlede fargevarianter fra hvite (albino) til dyr til dyr med store ensfargede eller båndvise fargemønstre i rosa, gul, brunt og hvitt.[11] Melanistiske (helt svarte) former forekommer ikke, verken hos tamme eller ville dyr.[8]

Levevis rediger

Livsstil og kosthold rediger

Leopardgekkoer er nattdyr. De lever i et av jordas varmeste og tørreste områder. Med sin tynne gekkohud er de dårlig utrustet for å leve under intens sollys, og tilbringer dagen i sprekker og huler eller under steiner. De kommer først fram i skumringen og jakter på smådyr som utnytter de kaldere tidene av døgnet. De store øynene gir dem godt nattsyn og de jakter først og fremst med synet. I de kalde månedene av året går de i dvale.[13]

Leopardgekkoer er insekteter. I tillegg til insekter tar de også andre invertebrater som skolopendere, edderkopper og valseedderkopper. De kan også unntaksvis ta små virveldyr som unge firfisler og unger av gnagere. De lagrer opplagsnæring i halen, og kan gå i ukevis uten mat.[13] Fordi de er nattaktive kan de ikke danne D-vitamin i huden gjennom å ta opp sollys i samme grad som dagaktive krypdyr, men får det gjennom maten.[14]

Sosialt liv og kommunikasjon rediger

Leopardgekkoer er territorielle og både hunner og hanner holder et revir. Hannene konkurrerer om hunnene og holder større revir enn dem. Paringstiden varer gjennom mesteparten av sommeren. Særlig hannene vil da være aggressive mot hverandre, og hunnene vil i noen grad også konkurrere seg imellom. Særlig hannene vil slåss ved å bite hverandre.[9]

Formering rediger

Etter paring legger hunnene to relativt store, læraktige egg. Hun kan legge 4 til 5 kull med egg i løpet av paringssesongen om forholdene er gode.[12] Temperaturen i de to første ukene av inkubering avgjør kjønnet, der egg ruget ut under 30 grader blir hunner og over 30 grader blir hanner. Eggene klekker etter omkring 50 dager, og ungene blir kjønnsmodne etter halvannet til to år.[8]

På grunn av at arten er enkel å holde i fangenskap har den blitt brukt som modellorganisme for å studere temperaturbestemt kjønn.[6]

Som hobbydyr rediger

Leopardgekko er et populært reptil å holde i terrarium som et hobbydyr, og er den mest utbredte av de de 19 lovlige reptilartene i Norge. De er nokså enkle å holde i fangenskap, og regnes derfor som en ypperlig første reptil for de som er nye i hobbyen.[1] De tåler håndtering fra mennesker godt sammenlignet med andre reptiler, men har som alle reptiler ikke noe eget behov for kos, klapping eller stell.

Terrariet rediger

Leopardgekkoer bør fortrinnsvis holdes enkeltvis i hvert sitt terrarium ettersom de er territorielle dyr som vil krangle og slåss om de kommer for tett på hverandre.[1] Terrariet må innredes med både varmesoner og kaldere soner med vanlig romtemperatur.[1][15] Man bør innrede terrariet på en måte som etterligner dens naturlige levevis med et tørt klima, og strebe etter en luftfuktighet på mellom 30 og 40 % relativ luftfuktighet.[16][1]

Fôring rediger

Som en insektspiser trenger leopardgekkoen tilgang til ferske byttedyr den kan spise. De fleste leopardgekkoer godtar kun fôring med levende insekter,[17][1] og dette må de fôres med 2 til 3 ganger per uke. All maten må dyppes i et pulver med kalsium med vitamin D3-tilskudd før man gir det til dyret.[1]

Morpher rediger

Det er avlet frem mange ulike fargevarianter av leopardgekko, og variantene kalles vanligvis for "morpher" eller "morphs" i hobbyen. Det finnes flere hundre ulike morps, og noen kan være veldig verdifulle.[1] Noen av de mest sjeldne morphene selges for flere titalls tusen kroner,[1] selv om de fleste morphs har en mer fornuftig pris.

 

Nye morpher utvikles av oppdrettere som prøver seg frem med å avle dyr med ulik genetikk og fargevariasjon. Det utvikles stadig nye morpher.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i Smith-Iversen, Nicklas (9. august 2022). «Leopardgekko: Alt du må vite om hold av leopardgekko!». Dyreliv.no. Besøkt 3. september 2022. 
  2. ^ «Forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 3. september 2022. 
  3. ^ Roalsø, M. (11. mai 2017). «Nå blir disse reptilene lovlige - etter 40 år». NRK. Besøkt 12. mai 2017. 
  4. ^ Smith-Iversen, Nicklas (26. februar 2021). «Om positivlisten for reptiler». Dyreliv.no. Besøkt 3. september 2022. 
  5. ^ «Leopardgekko – Haugaland Zoo». Arkivert fra originalen 3. september 2022. Besøkt 3. september 2022. 
  6. ^ a b Pokorná, M.; Rábová, M.; Ráb, P.; Ferguson-Smith, M.A.; Rens, W.; Kratochvíl, L. (2. september 2010). «Differentiation of sex chromosomes and karyotypic evolution in the eye-lid geckos (Squamata: Gekkota: Eublepharidae), a group with different modes of sex determination» (PDF). Chromosome Research. 18 (7): 809–820. doi:10.1007/s10577-010-9154-7. Besøkt 13. mai 2017. 
  7. ^ a b Denish, A. «Leopard Gecko - Eublepharis macularius». Reptile and Amphibian Center. Besøkt 13. mai 2017. 
  8. ^ a b c d e Cheek, R. (2005). «Leopard Geckos: Husbandry, Nutrition, and Breeding». Veterenary Technician. 26 (11). Arkivert fra originalen 27. januar 2018. Besøkt 13. mai 2017. 
  9. ^ a b Kratocgvíl, L. & Frynta, D. (2002). «Body size, male combat and the evolution of sexual dimorphism in eublepharid geckos (Squamata: Eublepharidae)» (PDF). Biological Journal of the Linnean Society. 76: 303-314. Besøkt 15. mai 2017. 
  10. ^ Tremper, R. «Leopard Gecko Care Sheet». Reptiles Magazine. Lumina Media. Besøkt 13. mai 2017. 
  11. ^ a b «Leopard Geckos». Long Island Herpetological Society. 2002. Arkivert fra originalen 24. mai 2017. Besøkt 13. mai 2017. 
  12. ^ a b O'Shea, M. & Halliday, T, oversatt av Ulshasgen, T. (2002). «Øgler». Krypdyr og amfibier (norsk). Oslo: N.W. Damm & søn. s. 59. ISBN 9788249601639. 
  13. ^ a b Indiviglio, F. (2013). «Leopard Geckos in the Wild – the Natural History of a Popular Pet». Reptile blog. That Pet Place. Besøkt 15. mai 2017. 
  14. ^ Eatwell, K. (2008). «Plasma concentrations of 25-hydroxycholecalciferol in 22 captive tortoises (Testudo species)» (PDF). Veterinary Record. 162: 342-345. Besøkt 15. mai 2017. 
  15. ^ «How To Care For a Leopard Gecko | RSPCA». www.rspca.org.uk (engelsk). Besøkt 3. september 2022. 
  16. ^ «Guide to Keeping Leopard Geckos as Pets». The Spruce Pets (engelsk). Besøkt 3. september 2022. 
  17. ^ «Leopard Gecko Care Sheet». Reptile Centre. Besøkt 3. september 2022. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Leopardgekko&oldid=23740422»