Valseedderkopper

gruppe av edderkoppdyr

Valseedderkopper eller solifuger er en gruppe av edderkoppdyr. Disse er nattaktive rovdyr som særlig lever i varme, tørre områder. De kjennes særlig på de svære, sakseformede chelicerene.

Valseedderkopper
Gluvia dorsalis
Nomenklatur
Solifugae
Sundevall, 1833
Populærnavn
valseedderkopper[1]
(solifuger)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseEdderkoppdyr
Økologi
Antall arter: over 1000, 18 i Europa
Habitat: Mest i varme, tørre områder
Inndelt i

Utseende rediger

 
Uidentifisert solifuge, Arizona

Middelsstore til ganske store (opptil 70 mm), sylindriske, hårete, langbeinte edderkoppdyr. Deres mest påfallende trekk er chelicerene, som er utviklet til store, skarpe, fremoverrettede sakser. Chelicerene er vanligvis lengre enn forkroppen. De har bare ett par øyne som sitter nær hodets fremkant. Pedipalpene er lange og tynne, slik at det ser ut som om dyret har fem par bein. De holdes opp foran dyret som føleorganer, det samme gjør det første beinparet, som er ganske tynne. Beina er temmelig lange og slanke, med tallrike sansehår (trichobothrier). Bakkroppen er avlangt oval, tydelig ledd-delt. De har ikke noen form for halevedheng.

Levevis rediger

Valseedderkopper lever mest i varme og tørre områder. De er nattaktive rovdyr som tilbringer dagen i utgravde huler eller under steiner. De er raske løpere, dog ikke så raske som mytene (se nedenfor) vil ha det til. De har ikke giftkjertler, men de store og skarpe kjevene er likevel fryktinngytende våpen. De store artene bør behandles med respekt da de lett biter gjennom huden på et menneske og sårene dette gir lett kan bli infiserte.

Reproduksjon rediger

En myteomspunnet gruppe rediger

Disse nattaktive dyrene med de store kjevene har blitt omspunnet med en rekke myter som ikke har noen rot i virkeligheten. Disse bygger dels på innfødte myter i områdene der de holder til, dels er de nykonstruksjoner. Det er riktig at valseedderkopper er raske løpere, men fullstendig feil at de kan oppnå hastigheter på 50 kilometer i timen eller mer over ørkensanden, eller at de gir fra seg skrikende lyder. En annen utbredt myte er at de har et bitt som virker bedøvende, og angriper sovende mennesker og dyr, bedøver dem og river ut kjøttstykker fra dem. Valseedderkopper har ikke noen form for gift. Deres vanlige byttedyr er insekter, det er ikke påvist at de angriper dyr som er større enn disse.


Systematisk inndeling / europeiske arter rediger

 
Chelicerene er usedvanlig store hos denne gruppen

Inndelingen følger [1].

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020. 

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger