Selvamputasjon eller autotomi (dannet av gresk autos, 'selv' og tome, 'snitt, skjæring')[1][2] er evnen hos noen dyr til å kaste av seg egne kroppsdeler, vanligvis lemmer.[3] Selvamputasjon skjer oftest hos virvelløse dyr, ikke minst leddyr, men også hos virveldyr (øgler).[3]

Selvamputasjon er enkelte dyrs frivillige avbryting av kroppsdeler. Bildene viser en skink som har kastet halen. Ofte vil den adskilte delen bevege seg så dyret kan utnytte forvirringen hos rovdyret og slippe unna. Fargen på kropp og hale varierer i de to bildene på grunn av ulik lyssetting.

Grunnen til selvamputasjon kan være at dyret er kommet i plutselig fare, for eksempel når firfisler kaster halen eller krabber kaster klør eller bein,[4] eller at livsbetingelsene brått forandrer seg, for eksempel når rørormer kaster av tentakkelkransen. Det kan også skje i tilnytning til forplantning, for eksempel når blekkspruthanner kaster av seg en omformet arm.[3]

Særlige amputasjonsinnretninger kan finnes i form av svake bruddsømmer i halevirvler og kitinskall.[3] Krabber har i lemmene egne bruddmuskler og avstengningshinne til å framkalle bruddet og å lukke såret.[3] Når sjøpølser ved irritasjon kvitter seg med tarmkanal og vannlunge, skjer det ved heftig sammentrekning av en ringmuskel.[3]

Selvamputasjon er oftest kombinert med evnen til å danne de avkastede kroppsdelene på nytt, en funksjon som kalles regenerasjon.[3] Noen marine ormer formerer seg ved selvamputasjon, og de tapte delene regenereres etter hvert.[3] Når firfisler danner ny hale, likner den på den gamle, men er oftest litt kortere, og de indre strukturene er mangelfullt utviklet.[3] Dyret kan ikke kaste den nye halen.[3] Også vevkjerringer har mulighet til selvamputasjon av beina, men de vokser ikke ut igjen.[3]

Se også

rediger
  • Amputasjon, fjerning av lemmer eller organer
  • Regenerasjon, naturlig fornyelse av tapt eller ødelagt vev, lemmer eller organer

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger