Leif Longum
Leif Longum (født 19. november 1927 i Oslo, død 5. mai 1997 i samme by) var en norsk litteraturforsker og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen.
| Leif Longum | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. nov. 1927[1] Oslo | ||
| Død | 5. mai 1997 (69 år) | ||
| Beskjeftigelse | Litteraturviter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre Aker kirkegård[2] | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Bergen | ||
Liv rediger
Han var sønn av Georg Longum (1895–1962) og Aagot Johanne Gudim (1896–1975). Etter å ha tatt examen artium i 1946 var han elev ved Nansenskolen, før han ble M.A. ved Universitetet i Pennsylvania i 1952. I 1957 ble han mag. art. i almen litteraturhistorie fra Universitetet i Oslo. Magistergradsavhandlingen «To kjærlighetsromantikere» handlet om Gunnar Heiberg og Helge Krog.
Etter et år som lærer ved Nordiska Folkhögskolan i Kungälv var han lærer ved Nansenskolen fra 1960 til 1972. Han ble så ansatt som universitetslektor ved Universitetet i Bergen, hvor han fra 1974 var førstelektor og fra 1992 professor i nordisk litteratur.
Etter studieoppholdet i USA var Longum påvirket av nykritikken. Longum utga blant annet en bok om kulturradikalismen i mellomkrigstiden (Drømmen om det frie menneske, 1986).
Referanser rediger
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Leif_Longum[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 18. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Fagprofilar ved Nordisk institutt, Universitetet i Bergen 1946-1996. Bergen: Instituttet. 1996. ISBN 8290500343.
Eksterne lenker rediger