Landnåmabok
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Sagatyper |
|
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad |
| Lister |
| Viktige manuskript |
|
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius |
| Noen kongesagaer |
|
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga |
| Se også |
|
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet |
Landnåmabok (Landnámabók) er en fortelling skrevet på slutten av 1100-tallet om Islands bebyggelse i landnåmstiden fra rundt 870 til 930, og foreligger i flere versjoner fra 1100- og 1300-tallet.[1] Den omtaler alle landnåmsfolkene og deres slekt, og har med rundt 3 000 personnavn og over 1 500 stedsnavn.[2]
Av landnåmsfolkene var 13 kvinner og 412 menn. Landnåmskvinnen Åsgerd Asksdatter hadde drept en av kongens menn i Norge, og dro med sine barn og sin halvbror til Island.[3]
Landnåmabok forteller om hvordan Island ble bosatt fra omkring 870. Det begynner med Ingolf Arnarsson som bosatte seg i Reykjavík og hans krav på land. Verket inneholder en rekke ættelister som fører sporene tilbake til Norge, men også mindre fortellinger om livet på Island i den første tiden, og er en uvurderlig kilde for både historie og genealogi.
Av de 415 landnåmsfolkene oppgir boken at rundt 130 kom direkte fra Norge, rundt 40 fra Frostatingslov-området, rundt 85 fra Gulatingslov-området, og rundt ti fra Østlandet.[4] Fra området ved Irskesjøen kom 50-60, resten hadde ukjent hjemland, men de fleste av disse hadde skandinaviske navn eller tilhørte en skandinavisk ætt.[5] Analyser av Y-kromosom bekrefter at de fleste islandske menn stammer fra Norge. Analyser av mitokondrielt DNA viser at flertallet av kvinnene kom fra området ved Irskesjøen. De kan ha vært treller.[6]
Det er tre overleverte versjoner av Landnåmabok:
- Sturlubok av Sturla Tordsson,
- Hauksbok skrevet 1306–08 av lagmannen Hauk Erlendsson, og
- Melabók fra 1300-talet, skrevet på Melar ved Akranes.[7]
Referanser
rediger- ^ Store norske leksikon (2005-07); Nordbø, Børge: «Landnámabók» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. juli 2024 fra [1]
- ^ Jakob Benediktsson: «Landsnåmsbok som historisk kilde», heimskringla.no
- ^ Jon Vidar Sigurdsson: Det norrøne samfunnet (s. 43), Pax forlag, Oslo, 2008, ISBN 978-82-530-3147-7
- ^ Jon Vidar Sigurdsson: Det norrøne samfunnet (s. 43)
- ^ Jon Vidar Sigurdsson: Det norrøne samfunnet (s. 43)
- ^ Jon Vidar Sigurdsson: Det norrøne samfunnet (s. 43)
- ^ Store norske leksikon (2005-07); Nordbø, Børge: «Landnámabók» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. juli 2024 fra [2]
Litteratur
rediger- Jakob Benediktsson: «Landnámabók som historisk kilde». Saga-Book, bind XVII. London, 1969.
- Jon Vidar Sigurdsson: Det norrøne samfunnet, Pax forlag, Oslo, 2008, ISBN 978-82-530-3147-7
- Landnåmabok: etter Hauksbók, oversatt av Jan Ragnar Hagland, Erling Skjalgssonselskapet, Stavanger, 2002. ISBN 82-91640-17-3
Eksterne lenker
rediger- Landnámabók fra nettsiden heimskringla.no