Ladegårdsåen

Ladegårdsåen er en å som renner fra Damhussøen under Københavns gater, og munner ut i den nederste av Søerne, Peblinge Sø.[1] Den er ukjent for de fleste, da den fra 1897 ble lagt i rør. I dag løper den under den sterkt trafikkerte Åboulevard, som har tatt sitt navn etter vannløpet.

Ladegårdsåen rundt 1898.
Ladegårdsåen ses her hvor den stadig utildekket lå i midten av veien. Ladegården ligger til venstre i bildet. Fotografi fra slutten av 1800-tallet.
Hjørnehuset Svaneborg, Åboulevarden 31.

VannløpetRediger

Ladegårdsåens vann kommer bl.a. fra den oppdemmede Damhussøen som ligger 3 m over vannstanden i Søerne. Ladegårdsåen løper fra Damhussøens nordøstlige ende langs Grøndalen forbi Flintholm og Grøndal Stasjon, hvor den her også var kjent som Grøndalsåen.

Ved Fuglebakken stasjon dreier den av og møter Lygteåen, som kommer fra Utterslev Mose og Emdrup Sø. Lygteåen har gitt navn til veien Lygten ved Nørrebro stasjon. Derfra går Ladegårdsåen inn under Borups Allé, hvor den følger Ågade og Åboulevarden inn til Søerne, hvor den munner ut i Peblingesøen ved Søpavillonen. På et maleri av Johan Fredrik Eckersberg ses utløpet i Peblingesøen.[2]

Fra Søerne avledes overskytende vann i rør til Østre Anlæg, hvor man kan se at vannet strømmer ut i den sydligste av de små søene. Derfra går den videre til kastellgraven ved Kastellet for endelig å løpe ut ved Langelinie.

Fra Ladegårdsåen gikk sidebekken Rosenåen (norsk: Rosebekken) gjennom bydelen Vesterbro der Vodroffsvej og Viktoriagade går i dag, og munnet ut ved Kalvebod Strand.[3] Rosenåen ble tildekket på 1860-tallet.[4]

HistorieRediger

Ladegårdsåen var oppkalt etter Ladegården som Christian IV bygget i 1620 som avlsgård. Den lå omtrent der hvor Radiohuset ligger i dag. Ladegårdsåen forsynte tidligere byen med drikkevann, og den sørget for å holde vannstanden vedlike i Søerne.

I 1897 ble strekningen Søerne – Bülowsvej lagt i rør under den nye Åboulevarden, og i 1914 fulgte strekningen Bülowsvej – Jagtvej. Den siste rørlegningen fant sted i 1962 og omfattet strekningen Jagtvej – Kronprinsesses Sofies vej, hvormed åens endelikt ble forseglet.

Druknestenen - en spiss granittstein som opprinnelig var satt opp for å måle vannstanden i bekken - ble funnet ved opprensing av bekken i 1827. I dag tjener den som etmonument med en innskrift til minne om en ulykke som fant sted 27. november 1812, da seks personer i karet kjørte ut i åen ved den krappe svingen fra Bülowsvej ut på Åboulevarden. To kvinner som var ombord i kareten omkom; deres navn var Lise Magnus og Marie Henriques. Etterpå ble det plantet piletrær langs Ladegårdsåens bredde, i håp om å hindre lignende ulykker langs den mørke, uopplyste veien.[5] Druknestenen ble satt opp utenfor nr. 16 i forbindelse med tildekningen av vannløpet i 1897.[6]

Ladegårdsåen utgjorde tidligere grensen mellom København og Frederiksberg. Mens den københavnske elvebredden gikk i høyde med vannet, lå den fredriksbergske bredden høyt over vannet, med en rekke gamle piletrær hengende utover bekken. Parcelbroen[7] forbandt H.C. Ørsteds vej og Griffenfeldsgade. Krysset man bekken ved Lygtekroen, befant man seg i Nordre Birk, så Nørrebros politikonstabler var kjent for iblant å dytte lovbrytere over i det andre distriktet, der det sjeldent var noe politi å se. I stedet patruljerte de fryktede gendarmene fra Nørrebros Runddel og opp til bygrensen. Gendarmerikorpset var provisorisk stiftet etter attentatet mot J.B.S. Estrup, og arresterte de en person, fikk de ikke røre ham. I stedet skulle han gå tre skritt foran, og prøvde han å løpe, fikk ikke gendarmen løpe etter ham, men skulle anrope ham. Stanset han ikke da, skjøt gendarmen ham med sin karabin. I tillegg til karabinen var gendarmen bevæpnet med en revolver med 6 skarpe skudd, så man kunne se en enkelt gendarm komme med 2-3 mann foran seg.[8]

Avdekning av vannløpetRediger

Inspirert av avdekningen av Århus-bekken[9] er det blitt foreslått at også Ladegårdsåen kan avdekkes. Ifølge forslaget kan gaten legges i tunnel, mens bekken renner over. Tunnelen skulle, hvis nødvendig, kunne tømmes for biler og brukes til å lede bort regnvann ved skybrudd. Projektet ville koste 4 milliarder danske kroner, delvis finansiert av spillvannstakster og klimatilpasningspuljer.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ «Peblingesøen | lex.dk». Den Store Danske (dansk). Besøkt 19. januar 2021. 
  2. ^ «Byen brænder set fra Ladegården». www.1807.dk. Besøkt 19. januar 2021. 
  3. ^ «Viktoriagade – KEND KØBENHAVN» (dansk). Hovedstadshistorie.dk. Besøkt 19. januar 2021. 
  4. ^ «Mystiske tunneler fundet under København». Ingeniøren (dansk). 6. juni 2002. Besøkt 19. januar 2021. 
  5. ^ https://goldberg.nu/2018/06/druknestenens-glemte-minoritetshistorie
  6. ^ «Monumenter i København : Druknesten». kk.sites.itera.dk. København kommune. Besøkt 19. januar 2021. «Stenen er i virkeligheden en meget ældre vandstandsmåler, som kom for en dag, da åen blev oprenset i 1827, og den har formentlig på det tidspunkt fået indhugget dato og årstal for ulykken. Da åen blev overdækket i 1897, fik stenen sin nuværende plads på fortovet ved Åboulevarden.» 
  7. ^ «Åboulevarden ved Parcelbroen». kbhbilleder.dk (dansk). Københavns Kommune. Besøkt 19. januar 2021. 
  8. ^ Einer Mellerup: Det gamle København på vrangen (s. 11-12), Fremads fokusbøger, 1964
  9. ^ «Frilægning af Århus Å ventes færdig til nytår». jyllands-posten.dk. 20. september 2007. Besøkt 19. januar 2021. 
  10. ^ «Drøm om å på Åboulevarden får nyt liv». Politiken (dansk). 5. september 2013. Besøkt 19. januar 2021. 

Se ogsåRediger