Lønningen lystgård
Lønningen eller Lønningen gård var en tidligere lystgård sør for Flesland i Bergen. Hovedhuset ble demontert på grunn av utbyggingen av Bergen lufthavn, Flesland og er høsten 2017 under gjenoppføring ved Arboretet og Botanisk hage på Milde 23 km sør for Bergen sentrum.[1]
| Lønningen lystgård | |||
|---|---|---|---|
 Fasade mot vest | |||
| Land | Norge | ||
| Kart | |||
 Lønningen 60°16′59″N 5°14′11″Ø | |||
Hovedhuset rediger
Lystgårdens hovedhus lå plassert mellom omkringliggende høydedrag, med en flott utsikt mot Raunefjorden og Korsfjorden.
Hovedhuset er en 1 ½-etasjes tømmerbygning med hvitmalt, liggende panel og et høyt valmtak med liten svai og tekket med teglpanner.
Bygningens utseende er blitt omtalt som sjeldent velproporsjonert. Vestfasaden er symmetrisk anlagt, med en hovedportal flankert av tre vinduer på hver side. Vestfasaden er preget av en bred midtark med tre noe mindre vinduer over portalen. Vindskiene på arken på Lønningen er rette, slik de er det på Damsgård hovedgård. Portalen er preget senrokokko med profiler lignende dem man finner på Slettebakken hovedgård (1783), Store Milde (1784), Elsesro (1785), Danckert Krohns stiftelse (1789) og Kong Oscarsgate 50 (1789). Bygningen har på bakgrunn av stil derfor blitt datert til 1780-årene.
Historie rediger
Fram til 1661 hørte Lønningen til Munkeliv kloster. I 1732 ble gården kjøpt på auksjon av kjøpmann Henrik Hanssøn Formann (1703–1773). Hans sønn, Rasmus Lindgård Formann overtok eiendommen i 1772. Sistnevnte fikk bygget lyststedet som står på Lønningen i dag.
Da Rasmus Lindgård Formann døde i 1795 overtok enken Lydia Henrica f. Ridder. Hun bodde på Lønningen fram til sin død i 1818, da oberst Otto Christian Synnestvedt (1756-1830) overtok lyststedet. Sammen med sin kone Anne Malene, f. Milling, fikk de barna Peder, f. 1792 og Margarethe, f. ca 1795.
Peder Finne Synnestvedt (1792-1885) overtok Lønningen i 1830. Han giftet seg med Pouline Magdalene Walter (f. 1799) i Korskirken i Bergen den 9. august 1831. Sammen fikk de sønnen Otto Christian Synnestvedt (1832-1913). I folketellingen for Fana prestegjeld i 1865 er Peder Synnestvedt oppgitt som selveiende gårdbruker som bor på Lønningen med kone Pauline Magdalena, deres ugifte datter Marie Sophie (f. 1834), drengen Knud Mikkelsen (f. 1836) og to tjenestepiker, Elen Olsen (f. 1821) og Johanne Marie Ottersdatter (f. 1838). Gården hadde tre forpaktere og to husmenn med jord. Av husdyr var gården i 1865 registrert med 2 hester, 23 kyr, 54 sauer og en gris.
Lønningen lystgård i dag rediger
Eiendommen ble i nyere tid forvaltet av Avinor. Lønningen gård var regulert til bevaring og skulle i ny reguleringsplan flyttes på grunn av en planlagt utvidelse av flyplassterminalen. Hordaland fylkeskommune fattet vedtak om midlertidig fredning av hovedhus, kårbolig og hageanlegg den 4. juli 2013.[2]
I 2015 inngikk Avinor avtale med Universitetet i Bergen (UiB) om overdragelse av Lønningen gård. Avtalen var en konsekvens av at Flesland lufthavn skulle bygges ut, og at lystgården dermed måtte flyttes. Avinor bekostet flyttingen; hele hovedbygningen ble demontert og midlertidig lagret på Frekhaug. Avtalen med UiB innebar at Avinor også skulle betale gjenreisningen på universitetets grunn, nærmere bestemt ved De botaniske hager på Milde i Fana bydel i Bergen. I tillegg til at hovedbygningen skulle gjenoppbygges på Milde, forpliktet Avinor seg til å anlegge et hageanlegg lik hagen på den opprinnelige Lønningen lystgård. Universitetet på sin side forpliktet seg til å ta vare på Lønningen lystgård i all overskuelig fremtid. UiBs forvaltningsansvar ble lagt til Universitetsmuseet. I 2015 var målet at Lønningen lystgård skulle stå ferdig høsten 2017.[3]
Mens gjenoppbyggingsprosjektet pågikk endret Fylkeskonservatoren i Hordaland Lønningen lystgårds status fra vernet til fredet.[4]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ PåHøyden 5.9.2017: http://pahoyden.no/2017/09/her-reises-uibs-nye-praktgard Her reises UiBs nye praktgård Arkivert 20. oktober 2007 hos Wayback Machine. (Besøkt 8.11.2017)
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. september 2013. Besøkt 5. juli 2013. Hordaland fylkeskommune - Midlertidig fredning
- ^ «Får freda lystgård til 24 millioner». På Høyden - Uavhengig avis for UiB (norsk). 3. juni 2015. Arkivert fra originalen 22. februar 2017. Besøkt 20. februar 2017.
- ^ «Avinor opplever at Fylkeskonservator trenerte». På Høyden (norsk). 26. oktober 2016. Arkivert fra originalen 21. februar 2017. Besøkt 20. februar 2017. «Fylkeskonservatoren besluttet midt i prosessen å endre kulturminnestatus fra vernet til fredet.»
Litteratur rediger
- Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder, Bergen 1977, s. 72-73
Eksterne lenker rediger
- Folketelling 1865 for Fana prestegjeld
- Døde i Fana prestegjeld 1829-1850
- Fanaposten[død lenke]
- Fortidsminneforeningen: «Hordaland: Avinor vil flytte bevaringsverdige Lønningen gård»[død lenke]
- Kunsthistorie.com Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.
- Bergens Tidende: «Lystgården må vike for flyplassen» besøkt 19. januar 2013
- Dette huset forsinker Flesland
- Bergen byleksikon på nett, om Lønningen
- BT- Enige om lystgården
- UiB