Kvarven fort
Kvarven fort er et fjellfort i Laksevåg bydel, strategisk lagt ved skipsleden inn til Bergen.
| Kvarven fort | |||
|---|---|---|---|
 En kanonstilling på fortet. Kanonen ble produsert av Fried. Krupp i 1914, serienummer 1025 L og montert etterkrigstiden. | |||
| Beliggenhet | Laksevåg, Bergen | ||
| Type | Kystfort | ||
| Oppført | 1895 | ||
| Konstruksjon | Betong | ||
| I bruk | 1899–1961 | ||
| Kontrollert av | Norge | ||
| Forvaltes/eies av | Laksevåg kulturhistoriske forening | ||
| Tilstand | Fredet | ||
| Åpen for offentligheten | Ja | ||
| Slag | Angrepet på Norge i 1940 | ||
| Okkupanter | Tyskland (1940–1945) | ||
 Kvarven fort 60°23′48″N 5°14′28″Ø | |||
ByggingRediger
Mot slutten av 1800-tallet ble forholdet mellom de to landene i unionen mellom Norge og Sverige stadig kjøligere. Nordmennene var misfornøyde og ønsket uavhengighet. I forberedelse til en eventuell voldelig oppløsning av unionen, ble penger bevilget til et nytt kystforsvar i Norge. I Bergen ble Bergen befestninger med flere fort bygget for å beskytte havnen og marineinstallasjonene på Marineholmen og Wallemsviken fra svenske angrep fra sjøen. Kvarven fort var ett av disse, sammen med Hellen fort og batteriene i Sandviken.
Byggingen av Kvarven fort begynte i 1895. Militæret kjøpte den tilliggende gården Bakke i 1898, og den staselige hovedbygningen ble til Kommandantboligen. Samme år strevde et lite lokomotiv seg oppover bakken med alt utstyret, også de fryktelig tunge kanonene.[1]
Fortet stod ferdigstilt i 1899 med 21 cm St. Chamond kanoner, tre 24 cm St. Chamond haubitzer, tre hurtigskytende kanoner og to mitraljøser.
Et torpedobatteri var også på plass i 1902. Samlet bestykning gjorde Kvarven til et toppmoderne fort i sin tid, men ble ikke tatt i bruk da unionen ble oppløst på fredelig vis i 1905.
Første verdenskrigRediger
Norge var nøytralt under første verdenskrig. Kvarven fort var fullbemannet med soldater på nøytralitetsvakt.
Andre verdenskrigRediger
Norge ønsket nøytralitet også i andre verdenskrig, men ble overraskende invadert av tyske tropper i deres Operasjon Weserübung den 9. april 1940. Bergensdelen av operasjonen ble frontet av de tyske krysserne «Königsberg» og «Köln», og bestod av rundt 1.900 soldater. Kvarven fort var bemannet med 33 offiserer og 279 korporaler og menige. Fortet skjøt mot skipene da de gikk inn mot Bergen kl. 3:58 om natten.[2] Det ble umiddelbart innlysende hvor utdatert og dårlig vedlikeholdt kanonene var; en av de få granatene som traff, gikk ikke av, for eksempel. Skipene besvarte ikke ilden med annet enn den morse-kodete meldingen «stop shooting!» Telegrafisten ringte til kommandanten og spurte om de skulle stoppe å skyte, og kommandanten svarte med «Visst faen skal dere skyte!»[trenger referanse] Kvarven fort ble tatt kort tid etter, delvis som et resultat av soldatenes mangelfulle kamptrening.
Batteriet har aldrig avfyrt en torpedo i krigstid. I 1905 var Norge mye bedre forberedt enn i 1940. 9. april var torpedobatteriet ute av drift, enda det var bygget nettopp med tanke på en slik situasjon.[3]
Tysk marinepersonell bemannet fortet resten av krigen, og gjorde det til del av Festung Bergen[4] som skulle forsvare den strategisk viktige byen mot allierte angrep. I denne perioden ble fortet utvidet og modernisert.[5]
NedleggelseRediger
Fortet ble nedlagt i 1961.[6] I 1962 ble Bergen festning nedlagt, dvs. alle de gamle festningsanleggene rundt byen. Anlegget ved sjøkanten er ødelagt. I 2000 murte Forsvaret igjen adgangen til torpedobatteriet så grundig at det spørs om det kan restaureres.[7]
Dagens fortRediger
Kvarven fort ble åpnet 8. mai 1993 som et fredet kulturområde åpent for allmennheten. Det er et populært område å utforske både for turister og lokalbefolkning, og området er også en inngangsport til Lyderhorn og Ørnafjellet for turgåere. De aller fleste bunkere og ganger er dog murt igjen av sikkerhetsmessige hensyn.
FredningRediger
Fortet er beskrevet i landsverneplanen for Forsvaret. Det høyestliggende moniermagasinet, oppført 1898–99, ble fredet ved forskrift 6. mai 2004.
ReferanserRediger
- ^ Øivind Ask: «Fra festning til friluftsområde», Bergens Tidende 26. september 2005
- ^ Steen, Erik Anker (1956). Norges sjøkrig 1940-1945. Oslo: Gyldendal.
- ^ Øivind Ask: «Fra festning til friluftsområde», Bergens Tidende 26. september 2005
- ^ https://home.hvl.no/mediesenter/krigsminne/festung-bergen/index.html[død lenke]
- ^ Fjørtoft, Jan Egil (1983). Tyske kystfort i Norge. Arendal: Agder presse. ISBN 8299087813.
- ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1918-2002) (1999). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 8257310360.
- ^ Øivind Ask: «Fra festning til friluftsområde», Bergens Tidende 26. september 2005
Eksterne lenkerRediger
- Kvarven fort Arkivert 22. oktober 2006 hos Wayback Machine.
- Kvarven fort i andre verdenskrig
- Landsverneplanen for forsvaret
- «Kvarven fort». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- «Kvarven fort og Kvarven luftvern». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Kvarven fort og Kvarven luftvernbatteri hos kulturminnesok.no
- Bergen byleksikon på nett, om Kvarven