Ulven leir

Militærleir i Bjørnafjorden kommune

Ulven leir (også kjent som Ulven ekserserplass) er en militærleir som ligger i Bjørnafjorden kommune i Vestland, 22 kilometer sør for Bergen sentrum.

Ulven leir
Grunnlagt1864

Ulven leir
60°11′59″N 5°25′33″Ø

BrukereRediger

Ulven leir er hovedøvingsplassen for Bergenhus Heimevernsdistrikt 09, og benyttes ellers av personell fra Haakonsvern, Sjøkrigsskolen, Marinejegerkommandoen[1], politiet[2] og Sivilforsvaret[3].

InfrastrukturRediger

Leiren har et areal på ca 6450 daa[4], fire kaserner, offisersforlegninger, befalsmesse, verksteder, depoter og spisemesse.

I umiddelbar tilknytning til leiren ligger Ulven skyte- og øvingsfelt med ti skytebaner for våpen opp til 7,62mm størrelse. For å øve med tyngre våpen som mitraljøser, bombekastere og panservernvåpen må imidlertid Mjølfjell skyte- og øvingsfelt brukes.

HistorieRediger

Ulven har sitt navn etter gården som opprinnelig lå der, og stedet ble på slutten av 1870-årene øvingsplass for Hordaland Infanteriregiment nr. 9 (IR 9)[5]. Leiren var fra starten av beregnet på å være vertskap for avdelinger opp til bataljons størrelse.

Under andre verdenskrig anvendte tyskerne Ulven som fangeleir[6]. En rekke kontingenter tilhørende Tysklandsbrigaden ble satt opp og utdannet her i perioden 1947–1952. Med opprettelsen av Brigaden på Vestlandet i 1980-årene ble øvingsvirksomheten på Ulven trappet kraftig opp. Frem til 1993 var Ulven utgangspunkt for årlige bataljonsøvelser (med unntak av 1992, da landsskytterstevnet ble avholdt på Ulven).

Historisk tidslinjeRediger

  • 1864: Øvingsplass for frivillige til krigen mot Tyskland.
  • 1874: Ekserplass opprettet til avløsing for Engen og Årstadsletta.
  • 1875–80: Ulven leir blir bygd slik den i all hovudsak ble seende ut de neste 100 årene.
  • 1940–43: benyttet som fangeleir av tyskerene. En del nye bygninger ble reist.
  • 1950: Avdelinger til tysklandsbrigaden bruker leiren til oppøving.
  • 1950–65: Leiren forfaller grunnet lave vedlikeholdsbevilginger.
  • 1965: Forsvardepartementet bestemmer at leiren skal bestå og rustes opp.
  • 1965: 3 månaders rekruttskoler, repetisjonsøvelser for Hær og HV.
  • 1980-årene: Øvingsvirksomheten trappes opp ved oppretting av Brigaden på Vestlandet.
  • 1991: Tre nye kaserner med 150 forlegningsplasser blir bygd.
  • 1994: Bergenhus regiment overtar leiren.
  • 2002: Bergenhus regiment blir nedlagt og Haakonsvern orlogsstasjon overtar driftsansvaret[7]

Ulven fangeleir 1940-43Rediger

Ulven ekserserplass ble nesten umiddelbart gjort om til tysk fangeleir under andre verdenskrig, og fikk navnet Ulven Polizeihäftlingslager. En rekke politiske fanger ble internert på Ulven i påvente av å bli sendt videre til Oslo eller Tyskland.

Plasseringen av Ulven leir nær sjøen gjorde den utsatt for tokt fra de allierte, spesielt engelske skip. Sikkerhetspolitiet måtte dermed finne et egnet område for byggingen av et transittanlegg for politiske fanger. Det var også behov for å avlaste Bergen kretsfengsel og tjene som soningsanstalt for fanger med kortere dommer. I august 1942 begynte byggingen av Espeland fangeleir. Den lå i Moldalia på Espeland et stykke sør for Indre Arna. Før dette var det bygget vei fra Espeland til Moldalia. Veiarbeidene ble utført sommeren 1942 av flere hundre jugoslaviske krigsfanger. Fangeleiren på Espeland ble oppført etter tyske tegninger, signert SS-Untersturmführer Niebel. Lokale entreprenører fikk oppdraget med å montere prefabrikerte lemmer og moduler til brakker. Januar 1943 stod den første brakken klar og fanger fra Ulven leir og Bergen Kretsfengsel ble begynt overført. Fangene ble selv benyttet til å sette opp den kommende brakkene.[6]

Wehrmacht overtok anlegget på Ulven for militær trening for resten av krigen.

Sjøforsvaret overtarRediger

Etter hærens omorganisering i 1994 var det Bergenhus Regiment, den reduserte etterfølgeren til IR 9, som holdt hus i leiren. Ved regiments nedleggelse 30. september 2002 overtok deretter Haakonsvern Orlogsstasjon driftsansvaret for Ulven leir. Dette innebærer at Ulvens leirkommandant, befal og vernepliktige idag tilhører Sjøforsvaret.[7]

ReferanserRediger

  1. ^ «Én person isolert på Haakonsvern etter koronasmitte». www.bt.no. 18. august 2020. 
  2. ^ «Alltid beredt». forsvaretsforum.no. 27. februar 2017. 
  3. ^ «Har øvelse på Ulven». NRK. 8. februar 2017. 
  4. ^ «Ulven». www.forsvarsbygg.no (norsk). 
  5. ^ Bømoen og Tvildemoen - Litt om dei gamle ekserserplassane (PDF). Voss: Veteranforening for Voss og omland. 2008. ISBN 978-82-995058-2-6. 
  6. ^ a b «1942: Leiren etableres». Stiftelsen Espeland fangeleir. 
  7. ^ a b «Rekruttskule til Ulven?». Midtsiden (norsk). 28. juni 2010.