Kronisk daglig hodepine

Kronisk daglig hodepine (CDH) (av eng. chronic daily headache) er et samlebegrep (paraplybegrep) innen medisin som benyttes til å beskrive vedvarende hodepine hos barn og voksne. CDH inngår ikke som en selvstendig diagnose i ICHD-3, men er nyttig i håndteringen av denne typen kompliserte hodepiner.

CDH omfatter fire ulike hodepinelidelser, beskrevet i ICHD-3 som (1.3) kronisk migrene, (2.3) kronisk episodisk tensjontype hodepine, (4.10) nyoppstått daglig vedvarende hodepine, og (8.2) medikamentoverforbrukshodepine (MOH). Årsaken til at disse lidelsene samles under begrepet CDH er at de kan være svært vanskelig å skille fra hverandre, spesielt hos barn og ungdom, siden de ikke framstår like distinkte hos disse som hos voksne. Det anbefales sterkt at alle med ofte (3 dager eller mer per måned) hodepine fører hodepinedagbok og oppgir alt man bruker av medisiner, også det man bruker mot andre lidelser enn hodepine.

Statistikk

MOH er den hyppigste typen daglig hodepine, og den står for cirka 90 % av alle kroniske daglige hodepinesyndromer. Tilstanden er årsaken til rundt 25–64 % av henvisningene til spesialiserte hodepinesentre. En studie anslo at 1 % av den voksne befolkningen og 0,5 % av den unge befolkningen opplever overforbrukshodepine. Over 80 % av individene som får behandling for kronisk daglig hodepine har assosiert medikamentoverforbruk.

CDH består av hodepiner som opptrer minst 15 eller flere dager per måned. Lidelsen er ofte svært belastende og begrensende, og likeledes svært utfordrende å behandle. Tidligere har man benyttet forskning og erfaringer med voksnes lidelser som grunnlag for behandlingen av barn med CDH, men i senere år har det blitt utført flere relevante studier, med tanke på å utvikle og administrere den kliniske praksisen rundt pediatrisk CDH.

Risikofaktorer

Kvinner har en betydelig økt risikofaktor for CDH ved medikamentelt overforbruk, og spesielt om man lider av migrene. En australsk studie viser at kvinner som brukte ikke-steroide antiinflammatoriske midler (såkalte NSAIDer) hadde hele 13,6 ganger større risiko for CDH sammenlignet med menn, mens kvinner som brukte triptaner hadde 2,9 ganger større risiko for CDH sammenlignet med menn. CDH har en prevalens på opp mot 1–4,5 % blant befolkningen av barn og unge, hvorav 1,13 tilfeller per 100 individer i aldersgruppen 1–6 år.

De som bruker barbiturater eller opioidholdige medisiner har betydelig økt risiko for å utvikle medisinoverforbrukshodepine, og risikoen med barbiturater er dessuten doserelatert (jo mer barbiturater som brukes, desto større er hodepinerisikoen). Bruk av NSAIDer for smertelindring av hodepine reduserer derimot sannsynligheten for overforbruk av hodepine av transformasjonsmedisiner for personer med et lavt til moderat antall (<15) månedlige hodepinedager. Omtrent 10 % av individene som regelmessig bruker smertestillende legemidler for tilstander uten hodepine (for eksempel mot leddgikt), utvikler også hodepine for overforbruk av medisiner. Ei familiehistorie med hodepine er også en risikofaktor for å utvikle overforbrukshodepine, uavhengig av individets hodepinehistorie.

Det er også kjent at langvarig bruk av triptaner, med en frekvens på tre ukentlige doser over ett år eller mer, kan forårsake kronisk migrene. Likeledes kan ergotaminer og derivater av ergotaminer, med en frekvens på to ukentlige doser over 2,5 år eller mer, kan forårsake kronisk migrene. Det samme gjelder for opioider med to ukentlige doser bruket over fire år eller mer. Disse risikofaktorene er uavhengige av den ellers gjeldende døgnfaktoren for å unngå MOH.

Andre risikofaktorer.

• Alder – tilstanden forekommer hyppigst hos personer i alderen 40–50 år.
• Arteriell hypotensjon (lavt blodtrykk i arteriene) – har blitt assosiert med transformasjonen av episodisk til kronisk migrene.
• Psykiske lidelser – spesielt alvorlige depresjoner og angstlidelser er mer vanlig hos personer som opplever kronisk daglig hodepine.
• Insomnia
• Overvekt
• Koffein – overforbruk.
• Stress
• Kutan allodyni – smerte som følge av stimuli som normalt ikke skal forårsake smerte, som for eksempel børsting av håret.
• Snorking

Symptomer

Dersom du opplever forverring av hodepinen under behandling med anfallsmedisiner, så kan du ha overforbrukshodepine. MOH oppstår typisk snikende, når pasientene utvikler toleranse for virkestoffet og derfor trenger å øke dosen for å oppnå smertelindring. Pasienter som også bruker medisiner for andre lidelser er spesielt utsatte for MOH. MOH gir typisk migrenelignende symptomer for pasienter som i utgangspunktet lider av migrene, gjerne med pulserende smerte med forstyrrelser i det autonome nervesystemet (som kontrollerer ufrivillige funksjoner som hjerteslag og svette med mer). For pasienter som lider av klasehodepine gir imidlertid MOH seg symptomer som ligner kronisk migrene, som ofte er verst når man våkner. Pasienter med kronisk episodisk tensjontype hodepine opplever gjerne at MOH forverrer hodepinen, som er en konstant, pressende og diffus hodepine, og øker behovet for anfallsmedisiner, uten at det hjelper i særlig grad.

Andre symptomer.

• Asteni – kraftløshet, slapphet eller lav motstandsevne mot påkjenninger.
• Nausea – kvalme og brekninger (forstadiet til oppkast).
• Rastløshet
• Irritabilitet
• Depresjon
• Konsentrasjonsvansker
• Hukommelsesvikt

Diagnostisering

Når en person oppsøker et legekontor med hodepinesymptomer som tyder på kronisk daglig hodepine, vil legen foreta en grundig klinisk historievurdering, med sikte på å skille kronisk daglig hodepine fra andre mulige hodepinediagnoser. Siden noen årsaker til hodepine kan være livstruende og krever akutt behandling, er det er viktig først å utelukke disse tilstandene (røde flagg). Først når diagnosen kronisk daglig hodepine er stilt, vil legen avgjøre om diagnosen er én av de tre tilstandene uten medisinoverforbruk eller medisinoverforbrukshodepine.

Legen vil primært basere sin diagnose på svarene pasienten gir på spørsmål om hodepinen og den historiske medisinbruken pasienten har hatt. Det er derfor svært viktig at pasienten svarer ærlig når dette diskuteres med legen, og gir mest mulig detaljert og nøyaktig informasjon (for å unngå å lure seg selv). For å høyne nøyaktigheten kan det være lurt å føre hodepinedagbok, der man registrerer såvel hodepinesymptomene, som behandlingene man bruker og hvordan man reagerer på behandlingen. Registrering av disse trekkene i en dagbok i minst 1 måned gir legen god dokumentasjon for å stille diagnosen, og danner også basis for hodepinefrekvens som effektiviteten av behandlingene kan vurderes opp mot.

Kronisk daglig hodepine diagnostiseres basert på svarene man gir på legens kliniske vurdering. Det er vanligvis ingen åpenbare fysiske abnormiteter, så en fysisk undersøkelse er vanligvis ikke nødvendig for å diagnostisere hodepinen. Hvis det er mistanke om hodepine for overforbruk av medisiner, kan legen gjennomføre en undersøkelse for å se etter bivirkninger av kronisk medisinbruk, inkludert anemi og magesår. Det er vanligvis ikke nødvendig å utføre tester for å diagnostisere kronisk daglig hodepine. Legen kan imidlertid bruke tester, inkludert bildediagnostikk (CT, MR), hvis de mistenker at hodepinen din er en type sekundær hodepine.

Prognose

Kronisk daglig hodepine er blant de mest alvorlige og utfordrende typene hodepine å behandle, og den er forbundet med betydelig funksjonshemming for individene som opplever det. Graden av funksjonshemming er betydelig verre enn den som oppleves av individer med episodisk hodepine.

Behandling

Kronisk daglig hodepine behandles forskjellig, avhengig av om tilstanden oppstår som følge av overforbruk av medisiner, ettersom medisinoverforbrukere vanligvis ikke reagerer på medisiner som brukes til å behandle de andre tilstandene.

Se også

• Hemicrania continua

Eksterne lenker

• IHS Classification ICHD-3, International Headache Society (IHS)